De fleste økonomiske piler peker fortsatt riktig vei for Harstad kommune. Også i 2017 vil inntektene være større enn utgiftene.
Med andre ord: Opsal og hennes mannskap styrer mot et nytt overskudd. Hvor stort overskuddet blir, vil ingen vite med sikkerhet før regnskapet legges på bordet i midten av februar. At det kan bli snakk om flere titalls millioner, er ikke usannsynlig.
Klare signaler
Nytt av året er det at rådmann Hugo Thode Hansen allerede nå, ved budsjettjusteringa i oktober, kommer med klare signaler til kommunestyret om et positivt regnskapsresultat for 2017. Tidligere har han alltid vært svært forsiktig med å spå om resultatet før kommunens dyktige regnskapsenhet hadde gjort sin del av jobben.
Han peker på følgende viktige årsaker til det forventede overskuddet: God budsjettdisiplin. Et utmerket samspill mellom den politiske og administrative ledelse. Et fortsatt svært lavt rentenivå, noe som gjør at kommunens utgifter blir betydelig lavere enn beregnet. Samme positive utslag fikk lønnsoppgjøret, som for kommunen ble rimeligere enn antatt.
Ifølge rådmannens prognose vil politikerne neste år ha samlet seg opp rundt 130 millioner «på bok», penger de i utgangspunktet kan bruke akkurat som de selv vil. Men i torsdagens møte påla kommunestyret seg følgende begrensning: 50 prosent av framtidige årsoverskudd skal øremerkes nedbetaling av den formidable lånegjelda.
Vellykket snuoperasjon
Når kommunens økonomiske situasjon står på dagsorden, er det blitt et fast innslag at representanter fra det nåværende flertallet tar en kort historisk gjennomgang: Da de overtok makta i 2011, var den økonomiske skuta grunnstøtt. Et underskudd på 50-60 millioner var ny rekord i Harstad.
Den da nylig tilsatte rådmann Hugo Thode Hansen, i nært samspill med den nye ordfører Marianne Bremnes, fikk banket igjennom en smertefull hestekur, med ett mål for øyet: Å få kontroll med økonomien. I løpet av to-tre år måtte 150 kommunale stillinger fjernes. Fire-fem skoler ble nedlagt. Eiendomsskatten økte betydelig.
Med økonomiske briller på nesa, kan man ikke si annet enn at snuoperasjonen var vellykket . Like før Harstad kommune havnet på Robek-lista, var tidligere års underskudd dekket inn. Og i årene etterpå har man altså klart å drive med solide overskudd. Handlefriheta er større enn noensinne. Kari-Anne Opsal & Co skal ha sin del av æra for denne utviklinga. Æra deler den politiske ledelsen mer enn gjerne med rådmannen og hans stab. Og kanskje særlig: Med lojale og innsatsfylte ansatte nedover i rekkene.
Nye utfordringer
Hugo Thode Hansen hadde ikke vært rådmann dersom han nå ikke hadde advart de folkevalgte mot for slakke økonomiske tøyler, mot å gjenta tidligere feil. Til det er de utfordringene for store. Derfor la han i høst fram en fornyet plan for fortsatt god økonomistyring. Denne planen sluttet kommunestyret torsdag seg til, med det nevnte tillegget om å bruke halvparten av framtidige overskudd til nedbetaling av gjeld.
Andre vesentlige momenter i planen er: Ytterligere 50 kommunale stillinger skal kuttes de nærmeste par årene. Investeringstakten må reduseres betydelig for å unngå enda større lånegjeld enn 2,7 milliarder i 2020. Nivået på eiendomsskatten (om lag 75 millioner i året) skal opprettholdes.
Ikke alle hjerter gleder seg
Også opposisjonspartiene i kommunestyret hilser en ny strategisk plan velkommen. Men selvsagt med flere kritiske kommentarer til enkelte momenter.
SVs Edvin Eriksen hevder at folk på nordsida vil ha god grunn til å føle seg ført bak lyset. Han mener flertallets løfter om midlertidige brakkerigger ved Bergseng skole, og at et nybygg skal stå ferdig i 2020, er umulig å oppfylle med den nye planen.
Totalt uakseptabelt
Som eneste representant stemte Rødts Ingrid Hedlund Klein imot hele planen. Hun finner det helt forkastelig at 50 stillinger skal kuttes, hovedsakelig i omsorgssektoren og i skolen, når kommunen går så det suser og har mer enn 100 millioner på bok. Da blir det totalt uakseptabelt å redusere tjenestetilbudet til innbyggerne.
Og hva med det desidert største opposisjonspartiet, Frp: Fflertallet, Ap, Venstre, Sp og KrF, har hendene langt ned i lommene til «folk flest». Vi vil ha fjernet eiendomsskatten så snart som mulig.