Oppsvinget i norsk økonomi har kommet raskere og noe sterkere enn ventet, og det er utsikter til mindre svingninger i oljeprisen fremover. Ledighetskurven peker videre nedover, norske bedrifter har styrket sin konkurranseevne, investeringene er ventet å gå videre oppover, et opphetet boligmarked har tatt en pustepause. Listen kan forlenges, og finansminister Siv Jensen (Frp) fikk nok noen misunnelige blikk fra sine europeiske kolleger, også for det budsjettopplegget hun fremla i går. Regjeringens fremste satsingsområder neste år ligger innen samferdsel, forsvar, politi, skoler, sykehus, og med det å få flere i jobb blant de overordnede målene. Over hele feltet møtes budsjettopplegget, per definisjon, med krav om sterkere innsats fra opposisjonspartier og interesseorganisasjoner.

På ett helt vesentlig område får imidlertid Regjeringen bred – og fortjent – støtte. Bruken av oljepenger er justert ned til et mer forsvarlig nivå. Ekspansiv finanspolitikk under en lavkonjunktur er etter læreboken, men det ble pøst på for mye de siste årene.

Et viktig budskap fra Jensen er at det blir mindre å rutte med fremover. Dermed skjerpes kravene til å bruke 1325 milliarder kroner målrettet og effektivt.

Og da blir det minst tre sentrale suksessmål for 2018-budsjettet: Flere arbeidsplasser i privat sektor. Håndfaste reformresultater og dermed lavere vekst i offentlig sektor. Og kortere avstand til det klimamålet Norge har forpliktet seg på. Opposisjonens hovedoppgave er å foreslå mer penger til gode formål. Men opposisjonens fremste og nær sagt eneste kuttforslag de siste årene, er sterkt redusert i dette budsjettopplegget. Skattekuttene utgjør ikke stort mer enn en oppfølging av fjorårets brede skatteforlik, en fornuftig kurs i dagens situasjon.

Regjeringen kan regne med et budsjettforlik også i høst. Venstre uttaler seg i positive, dels rosende vendinger om forslaget, KrF synes å stille med flere krav i forhandlingene, men vil neppe ende med å kaste den statsministeren partiet gikk til valg på. I høst, og de kommende år, kan imidlertid ikke budsjettstrid løses ved å slippe oljepengebruken løs igjen. Mindre gass, slik finansministeren uttrykker det, må simpelthen bety mindre gass.