Utdanning

  • Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til bygg for medisin- og helsefag ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT).

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) med 1,7 millioner kroner til 40 studieplasser i IKT.

Forskning

  • Regjeringen vil styrke havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter, og foreslår å øke bevilgningen med 14 millioner kroner i 2018. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 11 millioner kroner til et forskningstokt til Antarktis. Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å etablere et senter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø.

Næring/innovasjon

  • Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2016 var om lag 740 sjøfolk i Troms omfattet av tilskuddsordningen.

  • Regjeringen foreslår å innføre avgiftsfritak på driftsmidler i reindriften så snart som mulig i 2018. Dette gjelder Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

  • Regjeringen har prioritert de direkte tilskuddsordningene over reindriftsavtalen for å støtte opp om de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet og legge til rette for økt omsetning og lønnsomhet i næringen. Under denne regjeringen har de direkte tilskuddsordningene økt fra 69,1 til 76,7 millioner kroner per år. Regjeringen foreslår å bevilge 76,7 millioner kroner også i 2018.

  • Regjeringen foreslår å øremerke 2 millioner kroner til arktisk landbruk i Nordland, Troms og Finnmark. Beløpene er ikke fordelt fylkene imellom ennå.

  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt om lag 50 millioner kroner for å stimulere innovasjon og næringsutvikling i landbruket. Av disse vil det bli delt ut 2,3 millioner kroner i fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidler (UT-midler) til Troms fylke.

  • Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 i overkant av 4,3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen og kapitalfunn. Kapitalfunn er en ny skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper, som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett 2017. Ordningene er landsdekkende, og bedrifter i Troms kan søke om pengene. Mer forskning og utvikling i næringslivet bidrar til å skape nye produkter og tjenester som gir ny verdiskaping og vekst.

Klima

  • I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2017 ble det tildelt 150 millioner kroner. Alle fylker har fått tildelt midler til ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på nærmere 107 millioner kroner i 2018.

Flom

  • Regjeringen foreslår å bevilge 254 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 203 millioner kroner til å gjennomføre kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Troms vil bli prioritert i 2018, herunder videreføring av skredsikring i Kåfjord kommune og Lenvik kommune.

Olje/energi

  • Regjeringen foreslår å bevilge 451 millioner kroner til Oljedirektoratets (OD) forvaltningsområder. Direktoratet skal bidra til å realisere mest mulig av ressurs-potensialet på sokkelen og skape størst mulig verdier for samfunnet. Et sentralt forhold er å følge opp felt i drift og være en pådriver for realisering av potensialet for økt utvinning på norsk sokkel. OD har hovedkontor i Stavanger og et lokalt kontor i Harstad.

Politi/brann

  • Regjeringen foreslår å fortsette samlokaliseringsprosessen og ønsker derfor å bevilge 17,5 millioner kroner til å samlokalisere politi og brann i Tromsø.

Domstolene

  • Regjeringen foreslår å bevilge 21 millioner kroner til økt kapasitet i domstolene, herunder blant annet å videreføre og eventuelt utvide prøveprosjektet med lyd- og bildeopptak i retten i Tromsø.

Kultur/idrett

  • Regjeringen foreslår også i 2018 å bevilge 15 millioner kroner til sykkelrittet Arctic Race of Norway. Rittet blir i 2018 arrangert for sjette gang. I løpet av de kommende årene skal alle regioner i Nord-Norge være vertskap for rittet. Pengene foreslås som tidligere håndtert av de tre fylkeskommunene i Nord-Norge.

Forsvar

  • Regjeringen foreslår et budsjett for Hæren på om lag 5,1 milliarder kroner i 2018, noe som innebærer en økning på 15 millioner kroner. Regjeringen foreslår å styrke Hæren gjennom en satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk, herunder ammunisjonsbeholdninger. Satsingen legger til rette for å dekke et identifisert, men inntil 2017 ikke-finansiert vedlikeholdsbehov, samtidig som det bidrar til et varig og bærekraftig vedlikeholdsnivå. Det legges til rette for å videreføre et høyt aktivitetsnivå i Hæren i 2018.

  • Regjeringen fremmer forslag om et nytt prosjekt for elektronisk krigføring til Hæren.

  • I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst, etablering og drift av et nytt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), etablering av en kampluftvernavdeling i Artilleribataljonen samtidig som den økte aktiviteten i 2. bataljon, Brigade Nord, videreføres. Samlet sett vil økt tilgjengelighet og et  høyt aktivitetsnivå legge til rette for økt operativ evne for Hæren i 2018.

  • Regjeringen foreslår å forsere anskaffelsen av kampluftvern. Stortinget vedtok våren 2015 investeringsprosjektet for kampluftvern til Hæren. Prosjektet er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Prosjektet vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Luftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. Prosjektet gjennomføres som en rettet anskaffelse fra Kongsberg Defence & Aerospace AS.

  • Det planlegges med at flere NH90-helikoptre leveres til Bardufoss flystasjon i 2018. Operativ testing og evaluering vil foregå på Bardufoss, og NH90 innføres gradvis for bruk på Kystvaktens helikopterbærende fartøyer.

  • NATOs nye kommando- og kontrollsystem Air Command and Control System (ACCS) er installert på Luftforsvarets stasjon Sørreisa, og det forventes at systemet vil være operativt i løpet av 2018.

  • Regjeringen planlegger å bruke om lag 300 millioner kroner til å videreføre pågående investeringsprosjekter i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Troms i 2018. Midlene kommer fra regjeringens forslag om å bevilge 3,9 milliarder kroner til eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren i 2018. Store deler av bevilgningen vil bli benyttet til å videreføre prosjekter for forlegning for befal og vervede på Setermoen og Bardufoss, og til boliger på Setermoen. Prosjekter for oppgradering av banebelysning og infrastruktur på Bardufoss lufthavn og etablering av nytt veikryss på E6 på Heggelia i henhold til rekkefølgebestemmelsene i reguleringsplanen for Rusta leir videreføres i 2018. Det planlegges å igangsette et prosjekt for oppgradering av kabelbanen på Sørreisa.

Vei

Regjeringen foreslår å bevilge 35,9 milliarder kroner til veiformål i 2018. For Troms innebærer dette:

  • E6 Indre Nordnes – Skardalen, Kåfjord kommuneDet er satt av 240 millioner kroner i statlige midler til prosjektet E6 Indre Nordnes-Skardalen i Kåfjord kommune. Prosjektet omfatter bygging av en om lag 5,8 kilometer lang tunnel gjennom Nordnesfjellet. Den ventes åpnet for trafikk mot slutten av 2018. Prosjektet korter inn E6 med 7,9 kilometer, og gir en redusert reisetid på om lag 10 minutter.

  • E6 Sørkjosfjellet, Nordreisa kommuneTil E6 Sørkjosfjellet er det satt av 86 millioner kroner. I prosjektet inngår bygging av 2,3 kilometer ny vei i dagen og 4,7 kilometer tunnel. I tillegg inngår utbedring av om lag 2 kilometer vei. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2017, og midlene vil bli benyttet til sluttoppgjør. Med disse tiltakene vil E6 kortes inn med 1,8 kilometer.

  • Nordre adkomst til Tromsø havn, Breivika, Tromsø kommuneDet settes av statlige og lokale midler, herunder bidrag fra lokal drivstoffavgift, til å bygge om den nordre adkomsten til Tromsø havn, Breivika.

  • Mindre tiltak Rv 83 Kanebogen – Byskillet og tunnel Seljestad – Sama, Harstad kommuneDet er satt av midler til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak, kollektivtrafikktiltak og universell utforming og tiltak for gående og syklende. Midlene går i sin helhet til utbygging av strekningen Rv 83 Kanebogen-Byskillet og tunnel mellom Seljestad og Sama. Tiltakene inngår i Vegpakke Harstad.

  • Fornyingsarbeid E8, Tromsø kommuneDet settes av midler til å ferdigstille utbedringsarbeidene for E8 Tromsøytunnelen, Tromsø kommune.

  • Fornyingsarbeid E6, Storfjord og Kåfjord kommunerDet settes av midler til å videreføre arbeidene med utbedring av tunneler på Larsberg i Storfjord kommune, Skardal og Isfjelltunellene i Kåfjord kommune.

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

  • Belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdeneRegjeringen foreslår i bevilge i alt 631,5 millioner kroner til Belønningsordningen i 2018. Ordningen skal stimulere storbyområdene til å føre en areal- og transportpolitikk for et bedre bymiljø.Staten har belønningsavtale med Troms fylkeskommune og Tromsø kommune for perioden 2015-2018 med en økonomisk ramme på 285,6 millioner kroner. For 2018 er det satt av 64,5 millioner kroner. Utbetalingene er avhengig av Stortingets vedtak om bevilgninger det enkelte år.Det kan være aktuelt å starte forhandlinger om byvekstavtale med de fem mindre byområdene som er omfattet av ordningen i 2018. En belønningsavtale er ikke til hinder for å inngå byvekstavtale på et senere tidspunkt.

  • TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmedeTroms omfattes av den statlige, utvidede TT-ordningen som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2018 foreslår regjeringen å bevilge 90,4 millioner kroner til ordningen, som nå omfatter syv fylker. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Kyst

  • Tilskudd til kommunale fiskerihavneanleggRegjeringen foreslår å bevilge 31,1 millioner kroner til tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg. I tillegg kommer tidligere inndratte/ikke brukte midler på posten, slik at det kan fordeles 39,6 millioner kroner på posten.  Av dette er det foreslått 1,85 millioner kroner til havner i Troms:- Oldervik fiskerihavn – utdyping (Tromsø kommune): 1,5 millioner kroner.- Brensholmen fiskerihavn – utdyping (Tromsø kommune): 0,35 millioner kroner.

  • Kystruten Bergen-KirkenesStaten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Regjeringen foreslår å bevilge 700,8 millioner kroner til drift av kystruten i 2018. I forbindelse med utlysning av konkurranse om nytt kjøp av tjenester når gjeldende avtale med Hurtigruten AS går ut, er det lagt opp til å videreføre tjenesten med daglige, helårlige og gjennomgående seilinger.

Luftfart

  • Kjøp av innenlandske flyruterRegjeringen foreslår å bevilge om lag 1 milliard kroner til luftfartsformål, hvorav7 25,7 millioner kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Samferdselsdepartementet inngikk i 2016 ny kontrakt for ruteflyging på ruten Sørkjosen – Tromsø v.v. for perioden 1. april 2017 – 31. mars 2022.

Elektronisk kommunikasjon

  • Tilskudd til bredbåndsutbyggingRegjeringen foreslår å bevilge 69,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjektene.

  • Tilskudd til telesikkerhet og beredskapRegjeringen foreslår å bevilge 183 millioner kroner til tilskudd til telesikkerhet og -beredskap i en tid der trygg og robust elektronisk kommunikasjon blir stadig viktigere for folk flest, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner i alle sektorer. En andel av midlene vil gå til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket ekom, som sørger for forsterket elektronisk kommunikasjon i utsatte kommuner.

Post

  • Lørdagsomdeling av aviserRegjeringen foreslår 96,7 millioner kroner til lørdagsomdeling av aviser i distriktsområder uten avisbudnett.

  • Statlig kjøp av post- og banktjenesterRegjeringen foreslår 165 millioner kroner til statlig kjøp som skal sikre postomdeling til de mest kostnadskrevende husstandene i distriktsområder, grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis framsending av blindeskriftsendinger.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2017 til 2018 er anslått til 2,5 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2017 med 4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 og 2018 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2016. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2017. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2017 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2018 anslått til -0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2018 på 2,6 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018), Grønt hefte for 2018 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Troms

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,3 prosent.

I Troms har 2 av 24 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Målselv kommune med 3,4 prosent, mens Kvænangen kommune har lavest vekst med 0,6 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2016 utgiftskorrigerte frie inntekter over landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Troms hadde alle kommunene utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Troms hadde i 2016 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 4,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 85 349 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2016. Landsgjennomsnittet var 63 977 kroner per innbygger.

Troms fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 1,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,3 prosent (fra anslag på regnskap for 2017) i 2018.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Troms fylkeskommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 7,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 5,0 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 12 935 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 11 392 kroner per innbygger.