Unge menn med liten eller ingen utdannelse får stadig større problemer med å komme inn i arbeidslivet. I aldersgruppen 25 til 29 år har sysselsettingsraten falt med hele 13 prosent på ti år, og er nå nede i 66 prosent, for dem som bare har grunnskolen. Nærmere 100.000 under 30 år er nå verken jobb eller under utdannelse, alle politiske løfter og garantier til tross. Tallene fremkommer i det konjunkturanslaget LO fremla tirsdag. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad tar ikke for sterkt i når han plasserer denne utviklingen blant de største utfordringene i norsk økonomi fremover.

Når finansminister Siv Jensen (Frp) presenterer forslaget til statsbudsjett i formiddag, vil nedgang i ledigheten og oppgang i økonomien være iøynefallende – og gledelige – trekk. Men statistikken rommer alltid noen uløste oppgaver. Det utenforskapet som i særlig grad rammer unge menn, krever tiltak på mange plan samtidig. Mest omtalt og diskutert i senere år er frafallet på videregående, særlig på yrkesfag. Utdannelse er en nøkkelfaktor på et arbeidsmarked med økende kompetansekrav og spesialisering og med skjerpet konkurranse om det som fortsatt finnes av jobber uten spesielle krav.

Arbeidsinnvandring og lønnspress bidrar også til skjerpet kamp i de aktuelle delene av arbeidsmarkedet. Og nedgangen i sysselsetting har sitt uunngåelige motstykke i økende trygdeandel. Dette handler om mennesker og utsiktene til å fungere i samfunnet, og det handler om trygdeutgifter i stedet for skatteinntekter til det statsbudsjettet som skal sikre vår fremtidig velferd. Mange tiltak er satt inn, fra en mer skreddersydd og mindre teoritung fagopplæring til en mer effektiv lærlingordning.

Men det trengs åpenbart noe mer, både en sterkere satsing på det som er i gang, nytenkning og dessuten noen mer samordnende grep. Siv Jensen har forhåpentlig mer å melde i det budsjettmaterialet som fremlegges i dag. Og NHO og LO har stor grad av sammenfallende interesser på dette området. Kort sagt, er fallende sysselsetting og utenforskap i arbeidslivet en felles utfordring i det mye omtalte trepartssamarbeidet.

Å snu trenden og få opp sysselsettingsgraden vil være en utpreget ”vinn-vinn”, med samfunnet som den største vinneren.