I en pressemelding med hovedpunkter vises det til god økonomisk vekst i Norge, og at stadig flere kommer i arbeid. I statsbudsjettet for 2018 er derfor veksten i bruk av oljeinntekter mindre enn de siste årene. Slik støtter finanspolitikken opp under omstillingen og legger til rette for at den positive utviklingen i norsk økonomi kan fortsette.
Regjeringen prioriterer vekstfremmende skattelettelser og fortsetter satsingen på kunnskap, samferdsel, helse og velferd i kommunene.
Norsk økonomi
Oppsvinget i norsk økonomi er kommet raskere enn ventet. Anslaget for den økonomiske veksten i år er justert opp med 0,4 prosentenhet til 2 prosent sammenlignet med Revidert nasjonalbudsjett 2017.
Fallet i petroleumsinvesteringene, som særlig har trukket aktiviteten ned på Sør- og Vestlandet, er i ferd med å snu til ny vekst. I 2018 ventes det en vekst på 2,2 prosent.
Arbeidsmarkedet er i bedring, og arbeidsledigheten faller over hele landet. Veksten i sysselsettingen øker, og nedgangen i sysselsettingsandelen ser ut til å ha stoppet opp. Fremover ventes høyere vekst i sysselsettingen og lavere arbeidsledighet.
Statsbudsjettet for 2018 innebærer nøytral finanspolitikk med en budsjettimpuls på under 0,1prosent av BNP Fastlands-Norge i 2018.
Bruken av oljeinntekter anslås til 2,9 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2018. Det er lavere enn den langsiktige rettesnoren på 3 prosent.
Skatter og avgifter Regjeringen prioriterer skatte- og avgiftsendringer som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstillinger og skaper nye arbeidsplasser.
Regjeringen foreslår nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 3 milliarder kroner påløpt og om lag 0,7 milliarder kroner bokført i 2018.
Med forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2018 gjennomfører regjeringen sentrale deler av skattereformen som et bredt stortingsflertall sluttet seg til i 2016.
Regjeringen foreslår å:
Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 til 23 prosent i 2018 både for selskap og personer.
Justere særskattene for petroleum og vannkraft innenfor en provenynøytral ramme.
Justere trinnskatten, men slik at de aller fleste får lavere skatt på sist tjente krone.
Oppjustere utbytte innenfor alminnelig inntekt slik at samlet marginalskatt på utbytte, inkludert selskapsskatten, holdes om lag uendret.
Øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten fra 10 til 20 prosent.
Øvrige viktige skatte- og avgiftsendringer som regjeringen foreslår:
Fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr og -installasjoner, med en overgangsordning over fem år fra og med 2019.
Redusere maksimal sats på eiendomsskatt i innføringsåret fra 2 til 1 promille. Tilsvarende kan eiendomsskatten bare økes med maksimalt 1 promille i året, ikke 2.
Fjerne fradraget for merutgifter til kost hvis det kan tilberedes mat i pendlerboligen. Pendlere som ikke har mulighet til å tilberede mat i pendlerboligen, vil fortsatt få fradraget.
Gjeninnføre reduserte satser for transport- og energiforetak i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Avvikle den særskilte fordelen for elbiler i firmabilbeskatningen.
Avvikle skatteklasse 2.
Fjerne skattefritaket for inntekter fra korttidsutleie av egen bolig. For utleieforhold over 30 dager vil skattleggingen være uendret.
Øke den lave satsen i merverdiavgiften fra 10 til 12 prosent.
Fjerne enkelte fritak og lave satser i CO-avgiften.
Redusere satsen for vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler fra 26 til 23 prosent fra 1. januar 2018.
Differensiere engangsavgiften for ladbare hybridbiler etter elektrisk rekkevidde fra 1. juli 2018.
Fjerne fritaket for engangsavgift for elbiler og innføre samme vektfradrag som for ladbare hybridbiler. Dette innebærer at bare de aller tyngste elbilene får engangsavgift.
Frita elbiler for trafikkforsikringsavgift og omregistreringsavgift.
Regjeringens viktigste satsinger I statsbudsjettet for 2018 fortsetter Regjeringen satsingen på kunnskap, samferdsel, helse og velferd i kommunene. Det satses også på forsvar, justis og beredskap og et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Her er utvalgte tiltak:
Kunnskap
Nær 1,5 milliarder kroner til videreutdanning av lærere og skoleledere. Det vil gi om lag 5 500 lærere tilbud om videreutdanning i 2018.
Oppfølgingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fortsetter med satsinger på over en halv milliard kroner. 40 millioner kroner til yrkesfagene, blant annet til å innføre en lektor 2-ordning for yrkesfagene.
Midler til over 600 nye fagskoleplasser og opptrapping av 500 IKT-studieplasser.
Fortsette opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte ved å utvide studiestøtten for heltidsstudenter med en kvart måned i 2018.
Startbevilgning for Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.
Samferdsel
Nær 61 milliarder kroner til oppfølging av Nasjonal transportplan. Det er en økning på om lag 3 milliarder kroner fra 2017.
Øke tilskuddet til selskapet Nye Veier AS til 5,3 milliarder kroner årlig fra 2018.
23,1 milliarder kroner til jernbaneformål.
Øke tilskuddet til viktige kollektivprosjekter i de største byene.
Helse
Legge til rette for en vekst i pasientbehandlingen ved sykehusene på om lag to prosent.
Gi investeringslån til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, modernisering av sykehuset i Haugesund og nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet.
Legge til rette for investeringstilskudd til 1 800 heldøgns omsorgsplasser.
Starte et forsøk med primærhelseteam i 2018. Teamet vil bestå av fastlege, sykepleier og helsesekretær. Målet er å sørge for mer tilgjengelige og bedre koordinerte tjenester for pasienten.
Innføre et nasjonalt program for screening av tarmkreft, som skal være på plass i 2019.
Kommunene
En realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2018 på 4,6 milliarder kroner. Realveksten i de frie inntektene anslås til 3,8 milliarder kroner.
For kommunene begrunnes 300 millioner kroner med opptrappingsplanen for rusfeltet, 200 millioner kroner med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 millioner kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier.
For fylkeskommunene skal 100 millioner kroner gis en særskilt fordeling til fergefylkene, slik at de kan sørge for god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten.
Forsvar
Øke bevilgningene til ulike formål i langtidsplanen for forsvarssektoren med 2,5 milliarder kroner i 2018.
Blant satsingene er økte bevilgninger til de operative funksjonene i Forsvaret. Dette gir rom for økt bemanning, mer trening og kortere reaksjonstid i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Øke satsingen på Nasjonal sikkerhetsmyndighet og E-tjenesten.
Justis og beredskap
660 millioner kroner i 2018 til etablering av et nytt nasjonalt beredskapssenter for politiet.
102,8 millioner kroner til kjøp av tre nye politihelikoptre med transportkapasitet.
Til sammen 798 millioner kroner i 2018 til nytt fengsel i Agder og bemanning av dette.
Sosialt sikkerhetsnett
Videreføre den økte bevilgningen på 26 millioner kroner til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2017.
Øke bevilgningene til kvalitets- og kompetansetiltak i den kommunale barnevernet med 35 millioner kroner i 2018.
40 millioner kroner til bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet.
Øke satsingen på tidlig innsats i barnehage og skole med til sammen 100 millioner kroner i 2018.
Videreføre den særskilte innsatsen for unge arbeidsledige under 30 år som trenger et arbeidsrettet tilbud.
Videreføre satsingen på bedre oppfølging av langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden.