Nå skjedde det igjen. En bil lå kloss innpå bussen som Trond Heide Henningsen kjørte hele veien fra Tjeldsund bro til flyplassen.

Det fikk han til å tenke på en historie da han en annen gang var på vei tilbake fra flyplassen etter å ha levert passasjerer. Like etter krysset i Kilbotn skimter han noe i sidesynet.

Det som følger er et innlegg Henningsen først la ut på Facebook mandag kveld:

- Rrekka med se, oppfatte, avgjøre, handle går lynraskt gjennom hodet: ELG. BREMS. I løpet av noen få meter steinstår bussen.

Jeg vet ikke hvor lang bremselengde jeg hadde, men det var ikke mange meterne. Og elgen berga seg. I hvert fall til elgjakta. Jeg husker ennå hvor forundret jeg ble over hvor raskt bussen lystret og stoppet. Og glad var jeg. Noen meter til og elgen hadde ikke hatt en sjans. Dette er noen år siden. Ikke har jeg bråbremset før, eller siden. Men nå vet jeg.

Så jeg vil at du også skal tenke på dette når du er ute og kjører. Jeg har kjørt strekningen Harstad - Evenes opp gjennom årene og vet med 100 prosent sikkerhet at dagen vil komme der jeg må stoppe for nok en elg. Og kanskje bråbremse. Jeg ser elg etter veien nesten hver gang jeg kjører.

Derfor vil jeg at du skal tenke på det når du ligger bak meg. Jeg stopper fortere enn du tror. Og når du, som mange, ligger 1,5-2 sekunder bak meg setter du meg i et dilemma. Skal jeg hensynta at du sannsynligvis treffer meg bakfra i en hastighet av 50-60 km/t om jeg bråbremser. Eller skal jeg kjøre på elgen og berge bilen og helsa di? Hva med passasjerene mine? Når du ligger så tett på så flytter du også mitt fokus til bilen bak meg. I stedet for foran bussen der jeg bør ha fokus. Slik at jeg slipper å bråbremse. Og tro meg. Du er sjanseløs i å stoppe om jeg bråbremser. Ikke ser du faren foran meg. Og når jeg bremser så har du fortsatt 1 sek på å reagere.

Så vær så snill. Legg deg litt lenger bak. Eller kjør forbi. Det er til det beste for oss alle. Også elgen.