Dagens sykehusbygg er det tredje bygget i sykehusets vel 117 år gamle og ærverdige historie.
De to første byggene ble tatt i bruk i 1900 og 1938. Dagens sykehus ble bygd i perioden mars 1974 til desember 1976. Det kostet 127 millioner kroner (omregnet i 2016 kroner, 574 millioner.)
Det nye sykehuset ble et stort løft for helsetilbudet i regionen. Det ble etablert nye helsetilbud og gammelt utstyr ble oppgrader, i tillegg til at det ble kjøpt nytt. Hverdagen for de ansatte ble mye lettere.
200 senger
Høytafon, telefon, personsøker og overvåkingssystemer var moderne og gjorde arbeidet mer effektivt.
Sykehuset fikk for første gang hotellavdeling, kapell og til og med en egen teknisk avdeling.
Overlegene var den gang Svein Ræder (1930-2001) (medisin) og Cees Ch. Verhage (kirurgen).
Sykehuset besto av 12 avdelinger og 200 sengeplasser. Det var nye moderne senger med hev og senk. Det var enmannsrom, tomannsrom og firemannsrom. Det var fire avdelinger for medisin og det samme for kirurgisk avdeling.
I løpet av de 40 årene har utviklingen vært enorm og sykehuset har fulgt med i timen.
Ansatte forteller at de har vært gjennom en kontinuerlig omorganisering. Antall senger er halvert og stadig flere pasienter kommer inn om morgenen og reiser ut igjen ferdig behandlet om kvelden.
Ny MR-masin i 2014
Røntgenavdelingen har fått stadig mer og bedre utstyr. Mange husker nok innsamlingsaksjonen for ny MR-maskin. Innbyggerne samlet inn nær seks millioner og Jeanette og Søren Bothners legat ga fem millioner. Maskinen er skrotet og i 2014 kom det en helt ny, krafigere og mer anvendelig maskin til avdelingen.
Sykehuset har vært flink til å rekruttere overleger/radiografer, noe som har gjort at de har gått fra to til fire radiografer. I tillegg til røntgenapparat, har de CT, CT ultralyd, gjennomlysningslab og på nyåret får de på plass ny skjellettlab.
Operasjonsavdelingen er oppgradert med flere operasjonsstuer. De har flere dyktige kirurger og er i prosess med å utdanne fire nye.
Sykehuset har i dag 46 avdelinger. Bak sykehusdørene finner man et lite samfunn i samfunnet. Her kan folk være i flere uker og samtidig få dekt alle behov.
Sykehuset har siden 1981 hatt egen prest, og i kapellet finner man ro til å tenke eller ta farvel med noen man er glad i.
Det tilbys egen skole (Lærlings- og mestringssenteret), fysioterapi og en egen blodlab.
En mangel de siste ti årene, er en lokal sjef på huset. Nå er det klart at en stedlig leder vil være på plass fra nyttår.
Utdanner egne leger og jordmødre
Det er generell mangel på jordmødre og gynekologer.
Dette prøver sykehuset å gjøre noe med. Den dyreste løsningen er legestafett, som kan være å hente opp danske leger.
Maria Normann og Hans Krogstad sier de jobber godt med rekruttering og for tiden har de fire personer under utdanning.
– Vi ønsker lokale ungdommer som blir her etter at de er ferdig. Det koster å utdanne folk, men det er likevel billigere enn å ha vikarstafett. En stafett er ikke bare en økonomisk belastning, men pasientene får ikke et forhold til behandleren. En pasient ønsker en fast spesialist som kan følge opp pasienten over tid, sier de.
Hans Krogstad blir 71 år neste år. Han vurderer å pensjonere seg.
– Jeg kunne ha pensjonert meg for flere år siden, men jeg ønsker å følge opp de som er under utdanning. Det er viktig at sykehuset har noen som kan overta etter meg, sier han.
Viktige begivenheter:
Leif Mariussen var administrasjonssjef fra 1975 til 1985. Direktør fra 1985 til 1992.
1978-99 intern videreutdanning av sykepleiere.
1978 får egen hygienesykepleier.
1981 får egen prest (Odd Bjarne Bruun).
1983 nedleggelse av hotellavdelingen.
1984 fikk dialysetilbud.
1984 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ble etablert.
1985 Børge Ytterstad starter registrering av trafikkskadde.
1986 røntgenavdelingen får CT (computertomografi).
1989 ambulerende leger fra Tromsø bemannet spesialistpoliklinikk innen hud, øye, nevrologi og revmatologi.
Per Halle Petteren var direktør i årene 1991-1992.
1991 etableres dagkirurgi.
1991 sykehuset får voksenhabilitering.
1992 laparoskopisk (kikkhull) kirurgi etableres.
Bjørn Nygård var direktør fra 1992-2002.
1993 slagenheten opprettes.
1993 diabetes- og kreftsykepleier er på plass.
1994 ble det et røykfritt sykehus.
1995 egen rehabiliteringsavdeling.
1995 ble fødeavdelingen sertifisert som mor-barn-vennlig.
1996 flyttet lungepoliklinikken inn (Diagnosesstasjonen).
1997 fikk sykehuset egen revmatolog (Jan Arne Lund).
1997 ble det installert internett.
1997 etableres Felleskjøkkenet.
1999 MR-maskinen kom i hus etter innsamlingsaksjon.
1999 nevrolog ansettes.
2000 psykiatrisk senter etableres (poliklinikken hadde eksistert siden 1984).
2002-2006 var sykehuset en del av Hålogalandssykehuset.
I denne perioden var Turid Fossem divisjonsdirektør i Harstad.
Foretaktsdirektørene var:
Bjørn Nygård fram til Ivar Frans Hagenlund tiltråtte.
2001-2004 Ivar Frans Hagenlund.
2004-2005 Steinar Pleym Pedersen.
2005-2006 Mette Sørfonden. 2006 Harald Noddeland.
2006 Jorun Støve Pettersen.
2002 elektronisk kvalitetssystem.
2004 Dips-prisen til Harstad. (Eila Øverland og Anita Bergstad fikk mye av æren.)
2005 lærings- og mestringssenteret etableres.
2005 barnehabilitering kommer på plass.
2006 apotek etableres.
2007 sykehuset blir en del av UNN Helseforetak, med Knut Schrøder som direktør.
2007 Tor Ingebrigtsen overtar etter Schrøder.
2008 palliativ enhet etableres.
2010 geriatrisk poliklinikk kommer på plass.
2011 kreftpoliklinikken etableres.
2014 operasjonsstuene oppgraderes.
2014 får ny MR-maskin.
2015 nye lokaler for kjøkken.
2016 poliklinikk for hjerteflimmerpasienter.
Les også disse artiklene i serien om sykehusbyggets 40 år
Historien om Sykehuset i Harstad
Voldtektsmottaket er døgnbemannet
Han hadde den første vakten 15. januar 1977
Kampen mot døden er del av intensivsykepleiernes hverdag
- Nå er sykehuset nedslitt: Overlegene krever nytt bygg
UNN-direktøren: Glem nytt sykehus - nå
Etter 45 år som sykepleier takker Solveig Eliassen Borch for seg