Fungerende avdelingsoverlege Rolf Arne Iversen og overlege Magne Buset mener tiden er overmoden for å starte planleggingen av et nytt sykehus for harstadregionen.

– De som tegnet bygget var fremsynte, for vi har rimelig god plass. Problemet er at bygningen er nedslitt og ikke egnet for dagens sykehusdrift, sier de.

De trekker fram operasjonsstuene som et godt eksempel på hva som går an til tross for uhensiktsmessig bygningsmasse.

– Vi snakker om en høyspesialisert avdeling med masse teknisk utstyr og høye krav til hygiene. Det er et under at de klarer å drifte så bra som de gjør under rådende forhold, sier overlegene.

Sykehuset har omtrent halvparten så mange sengeplasser i dag som på 70-tallet. Likevel behandles flere. De fleste som dagpasienter.

– Resultatet er at trykket på poliklinikkene er svært store. De er ikke tilpasset denne endringen.

Men også intensiven har for små lokaler, og sykehuset sliter til tider med korridorpasienter.

Flere mangler

– Vi trenger mer plass og flere rom til de sykeste pasientene. Får vi bakterie- og infeksjonsutbrudd har vi ikke isolat på intensiven, og vi mangler luftsmitteisolat på avdelingene.

De frykter at de ikke er rustet for framtidens utfordringer.

– Motstandsdyktige bakterier, der vanlig antibiotika ikke virker, vil vi få mer av. Dagens bygg er ikke forberedt på denne utfordringen, sier Iversen og Buset.

De trekker også fram akutten som har vanskelige arbeidsforhold. Der gjennomføres det over 18.000 konsultasjoner i året.

– Akutten er på ingen måte tilpasset dagens drift. De har for liten plass og for mange små rom, sier han.

De forteller om stadige lekkasjer fra tak og det er ikke plass i himlingen mellom etasjene til å få lagt inn all infrastruktur som kreves.

– Skal vi ha en fremtid må vi ha et sykehus der infrastruktur er en integrert del av bygget. I dag kommer det stadig nye kabler og rør rundt eksisterende vegger og tak.

Kan ramme pasientene

Sykehuset pålegges stadig nye krav og noen av disse krever plass. Plass som ikke finnes i dagens bygningskropp.

– Dette er tungvint og kan i noen tilfeller gå ut over pasientene, sier de.

Unn Harstad er snart det eldste sykehuset i regionen. I Narvik skal det bygges nytt i 2019 og Stokmarknes har allerede fått nytt bygg.

– Troms fylkeskommune var flinke til å vedlikeholde sykehuset, noe Nordland fylke ikke var. Men nå er sykehuslokalene så slitte og umoderne at prosessen med å bygge nytt må komme i gang. Tilfellet med ambulansestasjonen er et eksempel på hvordan det kan gå hvis man ikke ser fremover. Ambulansearbeiderne godtok ikke dagens lokaliteter, og de får endelig ny stasjon. Noe de skulle hatt for 10 år siden, sier Iversen og Buset.

Vil ikke vente

Overlegene mener de ikke kan vente i 10 år på nytt sykehus i Harstad.

– Vi skjønner godt at det er en stor investering å bygge nytt. Samtidig må man huske på at gode effektive lokalsykehus er det som gir mest igjen for helsekronene. Å behandle for eksempel en lungebetennelse koster halvparten i Harstad som det gjør i Tromsø. M

- ye av årsaken er at vi er et lite sykehus der det er korte veier mellom avdelingene og de ansatte kjenner hverandre på tvers av avdelingene. Dette er fordeler som ikke kan undervurderes når man tar med det store bildet, sier overlegene.

Les også

Han hadde den første vakten 15. januar 1977

Kampen mot døden er del av intensivsykepleiernes hverdag