Det var den dagen medisinsk avdeling åpnet og Jan Arne Lund husker den som en rolig vakt.
– Det var lite å gjøre. Alt var nytt, få øyeblikkelig hjelp-tilfeller, sier han.
I etterkant av dette tok han videreutdanning som revmatolog og drev egen praksis i noen år på Trondenes.
Han kom tilbake i 1997, og var også sjeflege i fire år. – Da var jeg medisinskfaglig rådgiver for direktør Bjørn Nygård, sier han.
Savner lokal ledelse
Jan Arne Lund ble en av legene på spesialistpoliklinikken.
– Sykehuset har vært en god arbeidsplass. Men jeg savner tiden da vi hadde en egen ledelse. Den gang kunne man møte ledelsen ved behov. Da vi i 2007 ble en del av UNN ble beslutningsprosessene vel lange og uoversiktlige, sier han.
Noen av legene begynner å dra på årene, men Lund har ingen planer om å slutte med det første.
– Jeg er veldig glad for at det drives en aktiv rekrutteringsprosess. Det tar flere år å utdanne en spesialist og skal sykehuset beholde sin sterke posisjon, trenger vi nye dyktige fagfolk, sier han.
Innen Lunds fagfelt har det vært en rivende utvikling.
– Vi kan takke stadig nye medisiner for at revmatikere ikke lenger har sterke smerter eller får ødelagt ledd. Det gjør at mange kan leve gode liv. For 30 år siden var det ikke så veldig uvanlig at sykdommen ødela kne, hofte og fingerledd.
Mer effektiv medisin
Da Lund begynte som revmatolog i 1983 satte legene gullsprøyter.
– Det var det beste som var tilgjengelig den gang, men de kunne gi bivirkninger. Etter hvert har medisinen blitt mer effektiv, cellegift og kortison har hatt god virkning. Den siste medisinen som viser seg å være til god hjelp er biologisk medisin.
Lunds pasienter er kronikere og må lære å leve med sykdommen.
– Det å kunne hjelpe folk som sliter er fortsatt like motiverende, sier Lund.
I dag har Jan Arne Lund pasienter i Harstad og Narvik. I mange år hadde han også legetimer i Bodø og i Vesterålen.
Les også
Kampen mot døden er del av intensivsykepleiernes hverdag
- Nå er sykehuset nedslitt: Overlegene krever nytt bygg
