Erna Solberg mislyktes med sin masterplan — en regjering bestående av fire partier. Nå vakler hun litt mer enn før.

Onsdag kveld var det definitivt over. KrF går i opposisjon, Venstre går i tenkeboksen og Erna Solberg har åpenbart et tynnere parlamentarisk grunnlag å regjere videre på. Det kan gå bra. Det kan gå dårlig.

Knut Arild Hareide støtter Erna Solberg som statsminister. KrF vil være konstruktive i sin tilnærming til regjeringen, men han utelukker ikke at partiet vil komme i en situasjon i løpet av de fire neste årene der de kan være med på å felle den blåblå regjeringen. Han sier riktignok; – Jeg håper det ikke skjer.

Men han snakker altså om et «håp». Hva de politiske realiteter vil bli, kan bare framtida vise. Norsk politikk er etter valget og forhandlingene denne uka brakt ut i en situasjon med betydelig mer uforutsigbarhet og «fra sak til sak»-politikk. Det er ikke Norge tjent med. Men det er de brutale politiske realiteter Erna Solberg og landet hun styrer nå må forholde seg til.

Solberg kan kanskje trøste seg en smule med Knut Arild Hareides «håp», og utsagn om at han håper å finne gode løsninger, og viktigere; At det ligger en forpliktelse på KrF når partiet har pekt på Erna Solberg gjennom valgkampen, og lovet å «gjøre så godt vi kan».

Men alle skjønner at dette handler mer om Frp enn Høyre og Erna Solberg. Med andre ord; Hvilke utspill og forslag Frp fronter, ikke minst i asylpolitikken. Det er trolig bare et tidsspørsmål før en slik situasjon vil oppstå. Da må Erna Solberg ta fram sine beste forhandlingsevner og statslederkunster.

Erna Solberg regner med at KrF vil være en konstruktiv «hovedsamarbeidspartner», i likhet med Venstre. Solberg håpet nok at KrF skulle være med på å formulere nye politiske mål som de fire partiene sammen kan «eie og nå sammen». Men slik ble det aldri under forhandlingene. Det ble aldri reelle politiske diskusjoner, og det er ikke bra for regjeringsprosjektet til Erna Solberg.

KrF ville bli kvitt Frp i regjeringen. Det var et urealistisk mål. Frp er umulig å bli kvitt. Derfor var utfallet ventet. Venstre fortsetter derimot forhandlingene med regjeringen. Enten for å bli med i regjering, eller for å lande en eller annen skriftlig eller muntlig avtale om borgerlig samarbeid. Det utelukker heller ikke KrF helt. For selv om partiet går i opposisjon, sier de at de vil møtes igjen for å forhandle om politiske saker alt neste uke. Erna Solberg kan ennå håpe på et litt sterkere fundament. Men like sterk som i de foregående fire år blir det aldri.