Onsdag møtes igjen lederne for de fire borgerlige partiene som til sammen vant valget, denne gang for å snakke politikk. At KrF og Venstre da forsoner seg med at statsminister Erna Solberg (H) ikke kaster ut Frp og danner en blågrønngul regjering, kan tas for gitt. De to tidligere avtalepartienes drøm om et sentrum/høyrealternativ har fortonet seg som lite realistisk gjennom hele valgkampen. Valgutfallet brakte både KrF og Venstre i vipposisjon. Men Venstre virker langt mer innstilt på å finne en ordning med Høyre/Frp enn KrF, i tråd med sin garanti om at borgerlig flertall vil sikre en fortsatt borgerlig regjering.
Etter KrFs landsstyremøte før helgen konkluderte Knut Arild Hareide med at han hadde fått tilslutning til ikke å inngå noen ny samarbeidsavtale med Høyre/Frp. Men det finnes både fylkeslag som ønsker en avtale og som heller ikke vil utelukke regjeringsdeltagelse. Dette stiller krav til navigeringsferdighetene hos lederen for et parti med rekordårlig valgresultat. Signalene foran onsdagens møte kan derfor gi noen assosiasjoner til tidligere tiders samarbeidskvaler på borgerlig side. Willoch-regjeringen forsøkte i sin tid å forklare at Frp var en del av dens parlamentariske basis, men ikke parlamentariske grunnlag.
Tiåret før presiserte sentrumspartiene at de hadde sonderinger, men ikke samtaler med Høyre. Om noen skulle være i tvil, blir det samtaler og ikke forhandlinger på onsdagens møte hos statsministeren. Men finnes det mellomløsninger å snakke videre om, et rom mellom fornyet avtale og fullt fristilt opposisjonsparti? SV-leder Audun Lysbakken varsler stormløp mot regjeringen på dag én i det nye stortinget. Da skal det fremmes forslag som regjeringen er imot og KrF for.
Parallelt kan det ventes en vedvarende, moraliserende hamring på KrF og Venstre for å holde Frp ved makten. Hareide fremholder at et «modent landsstyre» understreket at KrF må bruke sin vippeposisjon med klokskap og ansvarlighet. Dette burde tilsi en form for forståelse med regjeringen, selv om den ikke har status som avtale. Deler av venstresiden vil se Stortingets åpning i oktober som startskuddet for en permanent regjeringsjakt. Det kan ikke landet være tjent med.