Den som har herjet byen denne siste uka. Vedtatt i 2010 av Arbeidsmiljøutvalget, med formål å styrke trivsel og arbeidsmiljø. Det skal være godt å jobbe i Harstad kommune, ifølge HMS-rådgiver Mona Paulsen.

For innbyggerne

- Absolutt. Kommunen er en kjempebra arbeidsplass, i alle fall for min del. Jeg skulle ønske alle hadde det like trivelig på jobb som meg. Så hvis jeg kan hjelpe noen til å ha det bedre på jobb, så gjør jeg veldig gjerne det, sier hun, og henter frem verdihåndboka. Den handler om åpenhet og respekt. Ansvarlighet og engasjement. Den handler om å dele erfaringer og om å vise hensyn. Om romslighet og lojalitet.

- Denne har alle enheter vært med på å lage, og den skal vi bruke. Vi skal ikke glemme at vi er til for innbyggerne, og for hverandre, sier hun.

Alle gode krefter

42 enheter med ulike fagområder, som styres av egne ledere, med egne budsjetter. Det er godt jobba å snekre sammen en festival på tvers av disse.

- Det er jo ikke bare meg, da. Vi er ei gruppe på fire, og vi ønsker å bruke alle gode krefter blant de ansatte. Alle kan bidra med noe, og det skal være noe for alle, sier hun, og nevner et fulltegnet flyangstkurs, rullatorløp Bergsodden rundt og en horde på 40 på vei til Sætertind. Selv valgte hun seg lefsekurs.

- For ikke å snakke om yoga og stressmestring. Kjempepopulært, og med venteliste. Over 1000 ansatte deltar på et eller annet. Sånt håper vi det blir trivsel av.

- Ingen skal stå alene

HMS-rådgiveren er en del av et team med totalt 60 verneombud. En fri og uavhengig stilling, ei åpen dør der alle kan tre inn, ifølge Paulsen.

- HMS er jo ikke bare verneustyr og sånne ting. Det har vel så mye med trivsel å gjøre. Jeg får en jevn strøm med henvendelser. Noen vil ha konkret hjelp til et eller annet, mens andre bare ønsker å orientere meg om ting. Jeg er verken psykolog eller advokat, men av og til kan det være vanskelig å gå til sjefen. Da er jeg her. Enten det gjelder ergonomiske hjelpemidler eller konflikter, skal jeg vise veien. Ingen skal stå alene, sier hun, mens e-post nummer 120 tikker inn. Uleste. Er det festival så er det festival.

- Mange henvendelser er ikke nødvendigvis et sykdomstegn. Jeg ber folk fortelle hva som er bra også. For det synes jeg vi skal tørre. Det som er bra, det skal vi vedlikeholde kontinuerlig. Men vi skal alltid prøve å bli bedre.

Broket karriere

Hun er på riktig hylle, mener hun. Mer eller mindre tilfeldig, kanskje? For egentlig utdannet hun seg til apotektekniker i Tromsø og senere kjemiingeniør i Gøteborg. Siden har hun ført en broket karriere. Selger av medisinteknisk utstyr som kunstige blodårer og respiratorer, samt legesekretær.

- Fem år med verdifull erfaring. Ennå kjenner folk meg igjen fra legekontoret i Harstadbotn for 35 år siden. Men så fikk jeg lyst til å oppleve mer. Et år på fabrikktråler i Barentshavet var veldig artig å få med seg. Jeg har reist mye, sett mye. Og her får jeg brukt erfaringene fra alle mine tidligere jobber. Alt jeg har tilegnet meg i møter med mennesker.

Den beste jobben

Etter flere år i Gøteborg og Oslo kom lengselen mot nord.

- Da vi hadde fått guttene våre, lå det i kortene at vi skulle hjem til Harstad før eldstemann begynte på skolen. Jeg ville at de skulle vokse opp her. Så vi sa opp jobbene, solgte leiligheten og landet i ei tomt i Kattebakkan, like ved der jeg vokste opp. Det er tretten år siden. Vi har aldri angret. Jobben jeg har i dag er den beste jeg noensinne har hatt.

FESTIVALGRUPPA: Ei gruppe på fire personer har snekret sammen HMS-festivalen. Mona Paulsen (t.v.) og Grete Sebulonsen, sammen med Monica Lindstrøm og Dag Gyltnes, som ikke var til stede da bildet ble tatt.