Det melder Yrkesfaglig Opplæringskontor og Harstadregionens Næringsforening.
Situasjonen er en ganske annen lokalt enn nasjonalt, der det skrikes etter lærlingeplasser. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er positiv til å starte opp et lærlingefond for arbeidsgiverne, samt å involvere fylkene sterkere i rekruttering av lærlingbedrifter, for å lette på mangelen på lærlingeplasser nasjonalt. Men i Harstad-området er det næringslivet som skriker etter flere lærlinger.
– Vi har hatt en rivende utvikling i forhold til inntaket av lærlinger i Sør-Troms. I fjor hadde vi 140 løpende lærlingekontrakter og alle som er kvalifiserte får lærlingeplass. Etterspørselen er faktisk så stor at vi må utenfor regionen for å hente nok arbeidskraft, sier Hilde Lillleng, daglig leder ved Yrkesfaglig Opplæringskontor Harstad.
Da skuer de både nordover i Troms og sørover i Nordland, men helst skulle de servet næringslivet med lærlinger fra egen region.
På Stangnes videregående skole, som er den største yrkesfaglige skolen i vårt område, søkte 89 av 169 elever om lærlingeplass i 2015. Alle kvalifiserte søkere fikk plass, også mange av dem som ikke hadde bestått alle fag fra skolen. Om lag 70 prosent av avgangselevene hadde bestått alle fag på Stangnes vgs. i 2015.
– Raust næringsliv
En naturlig del av bildet er at noen få prosenter av lærlingene, trenger ekstra oppfølging, og det får de hos et veldig raust næringsliv i regionen, beskriver Lilleng og leder i Harstadregionens Næringsforening, Ole-Jonny Korsgaard.
Næringsforeningen er også meget opptatt av lærlingesituasjonen og har en egen ressursgruppe for skoler/næringsliv-samhandlingen, der også Lilleng sitter som leder. Ole-Jonny Korsgaard er opptatt av at mediene framstiller bildet av lærlingesituasjonen riktig, slik at både foreldre og unge som står på terskelen til å gjøre et yrkesvalg for framtida, tørr satse på ei yrkesfaglig retning.
– I Harstad er vi meget dyktige på yrkesopplæring og samarbeidet mellom lærebedrifter og opplæringskontor er veldig bra i vår region. Det er stor kompetanse på å få alle gjennom løpet her i området og det er en misforståelse at de som velger yrkesfaglig ikke får lærlingeplass. Det som er situasjonen her, er at vi faktisk trenger flere hender, mener Korsgaard i næringsforeningen.
128 lærlingebedrifter
Yrkesopplæringskontoret i Harstad har per nå 128 bedrifter knyttet til seg, og er ett av tre firma som jobber på vegne av, og sammen med sine lærebedrifter mot Stangnes og Rå vgs. Opplæringskontor for Elfag-Troms og KomOpp - Opplæringskontoret for offentlig sektor i Troms, jobber også med å framskaffe lærlingeplasser her i området.
Det er en kjent sak at bygg og anlegg stadig mangler arbeidskraft, men også i andre fag er det etterspørsel etter lærlinger.
I fylkestingsmeldingen om fag- og yrkesopplæring i Troms som kom i 2015, under tittelen «Samspill for økt gjennomføring», viser man til at flere ikke består. Yrkesfaglig Opplæringskontor viser til at i vårt område er tallet lavt, med under tre prosent som velger å avslutte fagopplæringen. Årsaken til drop out, er som oftest sykdom eller hjemflytting.
Styreleder for Yrkesfaglig Opplæringskontor, Viggo Svanstrøm, skryter av kontoret og Lillengs arbeid, fra da hun startet kontoret for fem år siden med en ansatt, fjorten lærlinger og 26 medlemsbedrifter.
– Vi har skapt suksess, så nå er det viktig at skolene følger etter, så skal vi få lærlingene ut i næringslivet, sier Svanstrøm.
Arbeidet med lærlingeplasser kom i gang i organiserte former, først som et prosjekt fra 2008 til 2010 som et samarbeid mellom Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Harstadregionens Næringsforening. Deretter er det blitt videreført med de ulike yrkesopplæringskontorene, som kan vise til en rivende utvikling her i regionen med antall lærlingeplasser.