Harstad kommune står på terskelen til å innføre en ordning der abonnenter får levere inntil seks kubikk grovavfall som en del av renovasjonsgebyret. Rådmannen anbefaler politikerne å si ja til ordningen, og tirsdag skal saken behandles i formannskapet. I utgangspunktet er dette fornuftig. Flere av Harstads nabokommuner har høstet gode erfaringer over lang tid, og nå har også Narvik kommune sagt ja til å iverksette dette som en prøveordning.
Det er imidlertid grunn til å påpeke at ordningen på langt nær er gratis. Den enkelte abonnent vil få en merkostnad på 437 kroner i året, hvilket er en økning på drøye 10 prosent fra dagens 3.583 kroner. I dette bildet hører det dessuten med at det også var en vesentlig økning i renovasjonsavgiften fra 2016 til 2017. Det innebærer at Harstad per i dag er drøye 300 kroner dyrere enn Narvik på denne tjenesten.
Før formannskapets politikere tiltrer rådmannens tilrådning, er det all grunn til å dykke ned i beregningsgrunnlaget som foreligger. Og ikke minst må dette ses i lys av at prisen er satt av Hålogaland Ressursselskap (HRS), et selskap som har enerett på å samle inn og behandle husholdningsavfall i Harstad. Det er nemlig grunn til å betvile at abonnentene i Harstad i snitt leverer grovavfall for 437 kroner i året. I alle fall må HRS avkreves tall som beviser at dette regnestykket står til troende. For øvrig er seks kubikk avfall en betydelig mengde. Sannsynligvis langt over det gjennomsnittsabonnenten makter å samle opp i løpet av et år.
Forsøpling og miljøtilsvining er ett av kronargumentene for å innføre ordningen. En viss effekt vil det definitivt ha, men det vil være naivt å tro at verstingene nå vil velge miljøstasjonen på Stangnes fremfor å dumpe den utslitte sofaen i naturen.
Vi er tilhengere av «gratis» avfallslevering, men før politikerne sier ja, må tall- og kostnadsgrunnlag ettergåes. I all hovedsak er dette et servicetiltak overfor kommunens innbyggere, men gull kan også kjøpes for dyrt.