Nå ryker selvsagt en pekefinger eller to i været, tett fulgt av beskyldninger om Den nordnorske naturklisjeen og løgnaktig, rosafalsk fotosjopping.

Beskjed til både den ene og den andre fingeren: Snell inn geipen. Når ei ansamling stein, vann og lys bestemmer seg for å oppgå i en høyere estetisk enhet, er det ikke mye å gjøre med, annet enn lene seg bakover og nyte, så lenge det varer, om man nå blir trodd eller ikke.

Surdrefset kommer tidsnok.

Se alle ørnebilder på ett brett!

Ørna registrerer at året er på sitt aller beste i disse dager. Skogen holder på sommerpusten for bare livet, men rødmer i løvet likevel, gåseploger trekker i sørlig retning, svermer av sidensvans gafler i seg rødsprengt rognebær i alle hager, og kveldstimene varter opp med lys og landskap av slike materialer som gjør gråstein til gull, og smelter en granitthard kyniker om til en pur poetisk blautfisk av en rosenfaen. Man skulle kunne tappe aftenrøden på flasker og servere, ikke bare til nordstøkte søringer, men til for eksempel artigkara som Donald Trump og Kim Jong Un, og se om ikke verden kunne bli til et lite grann hyggeligere sted.

Den henger i svev over ytre halvdel av Altevågen, hvor Ringberg dypper tåa ut i vågen. Der ute kaver fisken i havet, og sjelefred i breie, stille bånd. Tida renner saktere - i alle fall ei stund til - inntil oppdrettsnæringa har lagt merdene vegg til vegg.

Om noen år har samme bildet kanskje inn- og utslag til flytetunnelen som kan gjøre grytværingene landfaste.

Men Ringberg her nærmest - den stille idyllen myldret av flytetøy for bare noen få tiår siden, i en tid da kystartillerister på Trondenes fort hadde ei stilling på hver en stein ute i denne scenen som i kveld ånder av ro og varme. Fortet hadde noen mindre båter stasjonert i vika.

Den lille husklyngen er en klatt sovebygd ved enden av en vei, har inneholdt klubb for folk som synes livet har mest å gi på to hjul, og håndverkerbedrifter. Bygda fungerte side om side med ei framstrakt landingstunge kystartilleri og sjøheimevern i sin tid brukte under øvelse, den gangen da øvelsene var årlige, og nærmest obligatoriske, for alle mann alle. Mer enn én gang krøp brølende britiske luftputebåter på land rett bak husene.

Et par-tre små byggklynger kanter veien opp fra Ringberget, over haugen og ned mot ei gammel kirke, kranset av hav og fjell og trolsk lys, den óg. En formidabel katedral på sitt enkle vis, men ingen mætsj mot katedralstemninga ut Toppsundet en nordnorsk hverdag, rett før kvelden synker ned over Grøtavær der borterst i ørneblikket.