Og de er ikke alene, framkommer det i en rapport fra Riksantikvaren. Stiftelsen Norsk Kulturarv har, med støtte fra Riksantikvaren, gjennomført en undersøkelse av hvilke hindre offentlige regelverk kan skape for næringsvirksomhet i kulturminner. Rapporten slår fast at det er mulig å løse de fleste utfordringene som oppstår.
– Mange av våre medlemsbedrifter har støtt på utfordringer når de vil drive næring i sine gamle bygg. Vi ønsket å undersøke hva som kan gjøres med det, sier Erik Lillebråten, direktør i Norsk Kulturarv.
Den ferdige rapporten baserer seg på informasjon innhentet via en spørreundersøkelse til innehavere av det nasjonale Kvalitetsmerket Olavsrosa, og oppfølgende dybdeintervjuer av flere myndighetspersoner og eiere av kulturminner.
Ulik praktisering
Rapporten viser at den største utfordringen, sett fra eiernes side, er praktiseringen av dagens regelverk – særlig i forbindelse med ombygging eller utvidelse av eksisterende bygg eller nybygg.
Regelverket i seg selv synes å være fleksibelt nok til at det i de fleste tilfellene går an å finne praktiske løsninger som tilfredsstiller kravene samtidig som kulturarven ivaretas.
Men ulik praktisering av regelverket skaper uforutsigbarhet, og eiere av kulturminner opplever også at de må bruke lang tid og betydelige ressurser på å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å få en lønnsom næringsvirksomhet.
For Røkenes gårds del består utfordringen blant annet i kravene til brann og rømming, universell utforming og krav ved salg av mat og drikke, framgår det av rapporten.
Ulike utfordringer
– Når nødvendige krav for å ivareta sikkerhet, liv og helse er ivaretatt, bør det være mulig å kunne være mer fleksibel overfor eiere av kulturminner. Hvis praktiseringen av regelverket er for streng, vil det ikke bare være et tap for den enkelte eier, men også for samfunnet. I mange tilfeller gjør næringsvirksomhet at flere får oppleve kulturminner, sier riksantikvar Jørn Holme.
Rapporten slår fast at det er mulig å løse de fleste utfordringene som oppstår når man driver næringsvirksomhet med utgangspunkt i kulturminner. Mattilsynet oppleves gjennomgående som løsningsorienterte, mens branntilsyn oppleves som uforutsigbart. Utfordringer knyttet til byggteknisk forskrift i forbindelse med ombygging synes å være mest omfattende.
Rapporten foreslår en bestepraksis, der alle involverte myndighetsorganer møter eier av kulturminnet for et felles møte. Da kan man drøfte mulige utfordringer og løsninger på et tidlig stadium og se på hvordan andre har løst lignende situasjoner.
Rapporten foreslår også eksempelsamling, kompetanse- og servicesenter, tydelige retningslinjer fra Riksantikvaren og målrettede tilskudd som mulige tiltak med god virkning.