Dette gir totalt 75,5 millioner kroner i årlige inntekter til kommunen.

I rådmannens strategi for fortsatt økonomisk balanse i Harstad kommune pekes det på økning av eiendomsskatten som så å si den eneste muligheten kommunen har til å påvirke egen inntekt på kort sikt.

En tosidig sak

En eventuell økning av eiendomsskatten er imidlertid ifølge rådmannen en tosidig sak.

Det vil kunne gi et betydelig bidrag til kommunens inntekter og dermed redusere behovet for fremtidige kostnadsreduserende tiltak hvis en slik økning ikke følges opp med tilsvarende økning av kommunens utgifter.

Mot økning av eiendomsskatten taler at det tar bort noe av incitamentet for kostnadsreduserende tiltak og mer effektiv drift.

Videre går det alltid en grense for hvor høyt skatte- og avgiftsnivå som bør pålegges husholdninger og næringsliv.

På bakgrunn av dette legges det opp til at promillesatsene for eiendomsskatten holdes uforandret i kommende planperiode fram mot 2020, står det å lese i rådmannens strategidokument.

Gradvis nedjustering

Frps Eivind Stene mente imidlertid at det var på høy tid at man startet å redusere eiendomsskattenivået.

– Det burde være mulig å starte en gradvis nedjustering av eiendomsskatten. Folk flest ser ikke sammenhengen mellom overskuddet Harstad kommune har i tillegg til at man opererer med et par hundre millioner satt av på fond.

– Dessuten burde vel Ap snart innfri sine lovnader om å redusere denne skatten, som følge av de økte kostnadene ved Harstadpakken, sa Stene henvendt til Kari- Anne Opsal.

– Det vil komme. I tillegg har vi varslet en reduksjon på vann, avløp og renovasjonskostnadene, svarte Opsal.

Oppsummert konkluderer rådmannen med at Harstad kommune etter en storstilt driftsmessig og økonomisk omstilling fra 2011-2013, de siste årene har drevet i balanse.

Kommunen har et meget høyt gjeldsnivå. Selv om rentenivået er historisk lavt, er økonomien svært sårbar for økt rentenivå. Å begrense gjeldsnivået er derfor svært viktig.