Champagnesmellene overdøvet avslutningen av Erna Solbergs tale til sine egne valgnatten, og valgforskere forbauses over en så klar seier for en regjering som for fire år siden ble spådd kortvarig levetid. Forklaringene er mange, men to av dem er utvilsomt statsministerens lederegenskaper og Frps omstillingsevne fra protestparti til et styringsdyktig regjeringsparti. Spillerommet for i gitte situasjoner å kombinere de to rollene, kunne tilføyes. Det er imidlertid en skjør seier Solberg-regjeringen har vunnet. I den nye stortingsperioden er regjeringen avhengig av støtte fra både KrF og Venstre – som begge i utgangspunktet frasier seg rollen som støttepartier for en regjering hvor Frp er med.

Om det ble en skjør seier for de borgerlige, ble det en katastrofal tilbakegang for Ap. At hovedutfordreren til den blåeste regjeringen i manns minne kunne miste grepet så totalt, vil være gjenstand for både analyser og masteroppgaver fremover. Hvilket omfang den interne oppvasken vil få, gjenstår å se. Men hadde flertallet bikket den andre veien etter opptellingen i går natt, ville det ha vært en kraftig svekket Jonas Gahr Støre som nå hadde invitert til regjeringsforhandlinger med tøffe og politisk styrkede partnere.

Solberg-regjeringen må ta sikte på å videreføre de nødvendige delene av sine reformprosjekter og ellers vise handlekraft på sentrale områder som jobbskaping og klimapolitikk, samt føre en moderat kurs når det gjelder skattekutt. Kuttes må til gjengjeld bruken av oljepenger, et ansvar hele det nyvalgte Stortinget må være seg bevisst. Og ansvarsbevissthet og realitetsorientering må prege de forestående samtalerundene som statsministeren har innbudt til mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre.

Solbergs drøm om en firepartiregjering blir ikke mer enn nettopp det. Og KrF og Venstres mål om å skifte ut Frp med seg selv, er ingen naturlig oppfølging av velgernes dom. At KrF eller begge de to ikke-sosialistiske opposisjonspartiene vil medvirke til et regjeringsskifte i periodens løp, er ikke usannsynlig. Men årets utgave av Nydalen-samtaler må handle om å finne punkter på skalaen mellom samarbeidsavtale og regjeringskrise. Stadige spekulasjoner om det siste, er landet ikke tjent med.