Ganske mange tonn fjellside slapp taket, skled ned det såpeglatte skråplanet og landet i ura hundre meter lenger nede.
Ørna er på svev i nordøstlig retning, over smellvakre Treppedalsvatnet som ligger og tygger lyngstrå der oppe på Sollifjellet, et steinsprang eller to fra toppmasta i skitrekket i alpinbakken. Den svever over det vakre turområdet mellom de fire toppene Storlitinden, Vetefjellet, Sollifjellet og Treppedalsfjellet. Knapt knauser i norsk fjellsammenheng å regne, og fullt mulig å samle opp i løpet av en litt lang dag. Steinete og urete på sine steder, men med ankelhøy lyng utstrakt som persiske, grønne tepper i dalsøkkene i mellom - og altså - smellvakre Treppedalsvatnet, hvor kjentfolk antyder er tilholdssted for piscine eksistenser større enn, si, et tolleknivskaft. Over kiloen kan enkelte være.
Det lysegrå partiet i fjellsida viser hvor steinen slapp og ble til en av de muligens største, plutselige hendelsene i Byens nære fjellheim på lang tid. Geologer viser en viss interesse for den fine skjæringa øverst i steinsleppet, som kan ha avslørt hulninger med krystaller i.
Ta en nærmere titt på over hundre ørnebilder!
Som geologisk katastrofe er raset knapt merkverdig verken i størrelse eller virkning, men naboer i Kaltdalen der nede i grønnsfæren ved massivets fot, på Møkkeland og Høgda, ja kanskje til og med helt borte i Elgstenga i bratthågene over Kasfjordvannet, lettet på øyenbrynet av brølet fra steinblokker på rutsjereis fra fjellkammen til mykere leie på lyngbakkene i fjellskråninga. En og annen drøvtyggende ulldott som nøt dagen ved Treppedalsvatnets bredd kan ha fått en støkk. Noen betula pubescens kan ha bøtt med livet. Ellers er det ikke meldt om kalamiteter.
Visst er det koselig når naturkatastrofene kan holde på litt sånn for seg sjøl og ikke gjøre mer av seg! I motsetning for eksempel til Aunfjellet der borte til venstre i synsranda, det spøtter jo stein på en ondsinnet måte etter noen munnfuller regn.
Det kan også ha vært en godartet gest fra fjellet å slippe den ikke ubetydelige fjellhammeren fra seg på sommerstid, bare for å melde fra om en viss ustabilitet i humøret. Vinterstid er turområdet en stadig mer populær arena for pudderkjøring på ski.