Leder for Hinnøy og omegn sameforening (IBSS), Runar Myrnes Balto, inviterte torsdag til folkemøte på Evenesmark grendehus for å få informasjon om saka.
Myrnes Balto forteller at mange lurer på om det snart vil bli gruvedrift i bygda.
– Hvor letes det, og hvilke konsekvenser vil eventuelle funn ha for oss som bor her? Burde vi ikke spørres før undersøkelsene ble igangsatt?
Foreløpig uinteressante funn
Forsker Are Korneliussen ved NGU og prosessleder for undersøkelsene, Agnes Raaness, var til stede for å informere om det som skjer langs fylkesveien.
– NGU driver undersøkelser i Evenesmark og Nestbylia i Saltdal for å kartlegge marmor- og kalksteinforekomster.
– Undersøkelsene er støtta av Nordland fylke og foregår langs veien, altså på Statens vegvesens grunn. Vi observerer, vurderer og samler inn prøver på størrelse med en knyttneve for å dokumentere mineralkjemien over et større område.
– Deretter gjøres det et estimat av ressursgrunnlaget slik at et eventuelt potensial for utnyttelse kan vurderes.
– Hvit marmor brukes blant annet til malingsproduksjon. Den grå marmoren som vi har funnet, er per i dag ikke interessant for videreforedling, men nye kjemiske metoder vil kanskje gjøre den økonomisk og teknisk utnyttbar i framtida.
– Dette ligger flere tiår fram i tida, sa Korneliussen.
Grunneiers eiendom
For å få belyst de juridiske aspektene ved en eventuell framtidig gruvedrift, hadde IBSS invitert jurist Eirik Larsen som er leder for Samerådets menneskerettighetsavdeling.
– Det er grunneierne som eier grunnen og de eventuelle utnyttbare mineralene som finnes der.
– Det finnes likevel regler som tilsier at grunn kan eksproprieres i visse tilfelle. Før en prøvetaking og grunnboring finner sted, må grunneier gi sitt samtykke. Før en driftskonsesjon gis, er det imidlertid en rekke regler som slår inn, fortalte Larsen.
Spørsmålene fra salen var mange, og i hovedsak dreide de seg om forurensing fra eventuelle deponi og skjemmende sår i naturen ved gruvedrift.
NGU-forskeren fortalte at moderne gruvedrift tar hensyn til naturen på en langt bedre måte enn tidligere, og at en eventuell gruvedrift ligger kanskje 20-30 år fram i tida.
Likevel var mange skeptisk til framtidig gruvedrift i Evenesmark.
Gruvesamfunn
En av de frammøtte, Trond Blomli fra Håkvik i Narvik, fant det nødvendig å minne om hva drivverdige mineralforekomster hadde betydd for mange lokalsamfunn.
– Hva ville Kjøpsvik i Tysfjord ha vært uten kalksteinforekomstene og Ballangen uten Bjørkåsen Gruber? Hvordan ville Narvik vært i dag uten jernmalmen fra Kiruna? Jeg vil minne om at det også i Bogen var drift i jernmalmgruva fram til 1939. Hvordan ville kommunesenteret sett ut i dag uten gruvedrifta?
