Ørna ser ned på langgrunn korallsand, sennagress og mosematter. Og svaberg, som jo alle vet er steinharde, men myke likevel, og kan dele kroppsvarme, det vet enhver som har padla i land og lagt seg bakover lite grann. Kanskje tent et bål. Grilla ei pølse. Tygd et strå. Tenkt en veldig langsom tanke. Sånne helsebringende ting.

Generøse knyttnever! Ikke like helsebrinende, men helt klart et innslag i festlighetene som fant sted for ikke mer enn en generasjon siden, på den tida da bygdefesten sto høyt i kurs som kulturelt tiltak.

Sankthansfeiringer, for eksempel, var snakkis i ukevis i forkant, og organiseringen tillagt finmasket detalj. Mågas nordre del har et søkk, ei lita slette ca en halv meter over flomålet, med omtrentlig flat bunn, og plasserte du trekkspellern(e) oppå noen steiner ble det god plass til dans. Folk Bro, bro brillet seg gjennom natten, de slo på ring og kanskje hverandre litt, når knyttnevene begynte å fly. Var det ervikinger til stede kunne du ta gift på at de heiv skotthyll langt ut over sommernatta, som ikke tok slutt før Fløttmann sto der ved den ad hoc-riggede landgangsplanken og ville ha festfolket med seg tilbake byen igjen, og møtte de ikke opp på flyende flekken, blodnase eller ikke blodnase, så fikk de overnatte på mosen, værsego. Vilt, vått og vakkert.

Noen oppfattet det sikkert som altfor løssluppent, akkurat som foreldre gjør i dag, med større eller mindre rett. Kanskje var det derfor det tok slutt med sommernattfeiring på Måga.

I dag er holmens sørside en forhøyning, en slags visuell fartshump, som blikket til harstadværingen treffer i sitt breidablikksveip ut over havna. Ørne ser mer, den ser det turkise skjæret i vannet, den olivengrønne fjærefrodigheten og den trunge gressgrønska på land, som amerikanske blåhårsturister har betalt dyr dollar for å oppleve - når altså ikke Andfjorden, for en fuktig morgens skyld, har rulla ut tungskoddepølsa si...

En gang i historien et vakkert lite småbruk, en harstadfamilie flyttet ut og braut bo på sørsida av holmen i attenførti-årene, og sivilisasjonen holdt stand lenge, så lenge at det en kort periode fantes skole på øya - eller i alle fall bygg som fungerte som skole. Måga, som kanskje har navnet fra et norrønt ord for holmen tel hans svigerbror, er gjenstand for smørsalige kjærlighetserklæringer av den aller pastelleste kvalitet, bare sjekk facebooksida Måga.