LESERINNLEGG:

I iTromsø 12. august er Per-Willy Amundsen (FrP) kritisk til stortingsfolk uten anna arbeidserfaring enn politikk. I artikkelen er jeg en av dem han snakker om.

Jeg er 33 år og fra Lavangen. Mamma var 16 år da hun fikk meg, så jeg vokste delvis opp hos henne og mine besteforeldre. En drømmeoppvekst i ei levende bygd. Masse unger, naboer og voksne som passa på. I butikken hadde jeg jobb med å stable varer. Etterpå kunne jeg gå over veien til rådhuset der bestefar jobba. Det var ei fin tid.

Bestefar var ordfører for Arbeiderpartiet fordi han ville at alle skulle ha like muligheter. Jeg er sikker på at han mente at det også skulle gjelde på stortinget. Han er årsaken til at også jeg valgte samme parti. Min erfaring og bakgrunn er jeg svært takknemlig for.

Jeg er takknemlig over det året jeg fikk jobbe i barnehage og som dagmamma. Det lærte meg hvor viktig det er å gi de minste en god barndom. Jeg er takknemlig for erfaringen da jeg droppa ut av skolen. Tøft, men jeg lærte hvor viktig det er at elever fullfører. Erfaringen tok jeg med meg til en jobb i Elevorganisasjonen. Der pleide vi å si at vi jobba for en skole på våre premisser - fordi vi mente at vi kjente skolen best. Frafall kunne jeg en del om.

Aller mest takknemlig er jeg for å ha fått bli mamma i Norge. I dag har jeg en herlig gutt på 11 år. I møte med partiet har det aldri vært et problem at jeg har måtte prioritere annerledes. Samme erfaring gjorde jeg som fylkespolitiker og gjennom seks års psykologistudier ved Universitetet i Tromsø, men også fra 2015 til 2017 som fylkesrådsleder i Troms fylkeskommune. En flott organisasjon med 2000 ansatte og tjenester som samferdsel, tannhelse, skole og utvikling.

Politikk handler om å sette seg inn i andre sin hverdag. Per-Willy har måtte uttale seg om helse uten å ha vært psykolog. Jeg har gjort det samme om fisk og forsvar uten å ha hatt hyre eller uniform. Samme gjelder min kollega Martin Henriksen. Ingen av oss kan være alt, vi må ha ei blanding. Derfor er jeg glad for å tilhøre et parti som slipper unge til.

Jeg har ikke tenkt til å bruke et sekund av denne valgkampen på å diskutere hvilken erfaring andre stortingskandidater bør ha. Valget må handle om politikk. For til tross for at vi er både uenig og tildels rykende uenig, så tviler jeg ikke et eneste sekund på at de som går til valg ønsker det beste for Troms - uavhengig av bakgrunn eller arbeidserfaring.

Men jeg skal bruke det jeg har lært av å vokse opp i verdens beste land – fra å være barn på bygda til å bli voksen i byen. Der jeg på vårt fantastiske sykehus fikk se hvordan bestefar blei ivaretatt helt til livets slutt og hvordan livet no går videre for bestemor som enke og pensjonist. Irritasjonen over veian når jeg kjører rundt i fylke, historier om det vanskelige fra klienter jeg hadde i praksis, og ris og ros fra velgera som jeg møter på stand.

Vi er de vi er, med våre styrker og svakheter – oppturer og nedturer. Jeg heier på alle som engasjerer seg, men har ikke tenkt å la mitt engasjement for Troms bli satt på vent fordi jeg er ung eller med anna erfaring. Mitt engasjement er nå - fordi vi har en Høyre/FrP-regjering som ikke forstår Nord-Norge, som ikke greier å skape nye arbeidsplasser og som vil privatisere og selge ut.