Ifølge Marianne Bremnes er det først og fremst Lars det fokuseres på, men også hvordan de som familie opplevde hendelsene på Utøya, der datteren Julie befant seg, og tiden etterpå blir viet oppmerksomhet.
Til stede på minnemarkeringene
– Lars skrev sangen «Liv» i baksetet i bilen på tur til Tromsø 23. juli 2011, dit pårørende dro for å møte de som overlevde. Han har også skrevet låten «18 år», som er tilegnet vår datter Julie.
– Det er nok først og fremst betydningen 22. juli har hatt på Lars som far og artist som blir vektlagt, men også hvordan Lars og jeg har hatt det etterpå blir det snakket om, forteller Marianne Bremnes.
– 22. juli er ikke en naturkatastrofe, det var en villet handling. Vi må bare fortsette å kjempe mot de holdningene som lå bak denne grufulle handlingen, sier Lars Bremnes.
De vil begge være til stede under minnemarkeringene både i regjeringskvartalet og på Utøya lørdag.
– Magisk og utrolig
– Uansett om vi vil eller ikke, kommer datoen 22. juli hvert år. Denne datoen verken kan eller vil jeg glemme. Men jeg husker også godt 23. juli 2011. Da vi ankom Scandic hotell i Tromsø for å møte Julie hang det en stor regnbue akkurat over hotellet. Det var både magisk og utrolig. Jeg tenkte umiddelbart at her, under denne regnbuen, skal vi få vår dyrebare skatt tilbake, forteller Marianne.
– Alene med tankene
– Men jeg legger ikke skjul på at datoen 22. juli gjør noe med meg. Jeg anser meg selv å være over middels sosial, men denne dagen går jeg inn i en slags eremittrolle.
– Jeg ønsker å isolere meg, være helt alene med mine egne tanker. Eller ta med meg en bok og sette meg ved sjøen, mutters alene. Da kommer mange ulike tanker og følelser fram.
Sinne over galskapen
– Da kan jeg fortsatt merke et sinne over galskapen som fant sted. At vi faktisk kunne opplevd å miste Julie. Jeg tenker også på alle de som ikke fikk se sine kjære ungdommer igjen. Hvilket mareritt må de ikke ha vært igjennom disse dagene.
– Men jeg føler også takknemlighet over at Lars og jeg fikk Julie hjem, og at Martin fortsatt har en tvillingsøster, forteller Marianne, som ikke legger skjul på at tiden som har gått i perioder har vært tøff.
– Vi har blitt sterkere sammen
– 6 år er gått. For oss som familie har vi med jevne mellomrom merket at Julie har slitt mer enn vi kanskje var klar over. Men heldigvis har Lars og jeg stått sammen i last og brast, og jeg er utrolig stolt og glad over å ha en mann som har tatt seg så godt av oss alle.
– Ikke minst har hans omtanke overfor Julie imponert meg stort. Vi har lært å kjenne hverandre på nye måter og blitt sterkere sammen som familie, sier Marianne.
