– Jeg bor selv på Bjarkøy og synes det er trist å se at slåttemarka blir ødelagt av gåsa. De siste seks-syv årene har enkelte jorder blitt så rasert at det bare er hundekjeks som kommer opp, sier Fagerheim.

Drøftet i partiet

Grågåsplagen har vært tema på møte i Senterpartiet lokalt, og partiet kommer med flere forslag for å få ned bestanden.

– Vi støtter bøndenes krav om at noe må gjøres for å redusere antall gås.Vi er fornøyd med at kommunestyret har vedtatt en ny forvaltningsplan som innebærer tidligere jakt fra neste år. Men dette er ikke nok. Kommunens næringsfond må etter mitt syn gi økonomisk støtte til effektive og konkrete tiltak, sier han.

Organisert eggleiting

Han foreslår blant annet organisert eggleiting i samarbeid med grunneiere. Tidligjakt på våren – for eksempel i perioden fra 1. mars til 10. april. Og sist men ikke minst, opprette buffersoner der gåsa kan beite i fred.

– Det siste må selvsagt gjøres i samarbeid med grunneiere og bønder fordi man vil måtte ta i bruk slåttemark og mindre øyer som allerede er sterkt nedbeitet av gås. Flere disse tiltakene er prøvd med hell andre steder langs kysten, sier Alf Fagerheim.

Telte 110

Han har selv opplevd å se en flokk på 110 gjess som beitet på en lien mark på Bjarkøya.

– Det sier seg at å få fellingstillatelse på 10–20 fugl bare er et spøtt i havet, sier han.

Grågåsa veier mellom 3 og 4 kilo, og er den største gåsa vi har i landet. Den både spiser og tråkker ned gresset på engene. Fuglen har et vingespenn på rundt 180 centimeter.

Det kan være så mye som 100.000 grågjess i Norge om høsten, og ifølge lokale bønder på Bjarkøy kan så mange som et tusentall av dem befinne seg i Harstads øyrike.