«En by bygd på sild og kjøtt, hermetikk og verksted, forsvar og kultur må nesten bli noe for seg selv, også om du vandrer i arkitekturen. Denne stillfarne byen ved Vågsfjorden rommer ulike stilarter og påfunn.» Dette sto å lese i en kommentarartikkel i Arkitektnytt i 2005. 12 år senere er påstanden om mulig enda mer treffende. Spesielt når det kommer til påfunn.

Havnepromenadens siste tilvekst på bygningsfronten kan nemlig ikke karakteriseres som noe annet enn et lite gjennomtenkt påfunn. Ikke noe galt sagt om flytemoloen i havnebassenget. Det er et flott tiltak, og utvilsomt en berikelse for byen. Nei, oppmerksomheten henledes herved til den lille, nye, trebygningen på kaikanten. Isolert sett et helt greit hus, men i konteksten blir det fullstendig krasj. Dette er en arkitektonisk skandale, og nok en gang ser vi behovet for en byarkitekt som evner å se sentrums- og byutvikling i et helhetlig perspektiv.

Universitetsbygningen i Harstad, tidligere Høgskolen i Harstad, er i flere sammenhenger blitt omtalt som en av landets vakreste høgskoler, med sin høyreiste glassfasade vendt ut mot Vågsfjorden. På samme måte har Harstad kulturhus, siden 1992, stått nede på Hamnneset som et stilrent signalbygg med store flater av glass. Å plassere en redskapsbod på kaikanten foran disse byggene, er verken uterommet eller bygningene verdig.

«Kunststien» er et prosjekt som har som uttalt mål å lage en estetisk fin turløype langs sjøen, fra Hamnnneset til Sjøkanten Senter. Ideen er god, og nødvendige tiltak med den lille «bordbua» bør sporenstreks legges inn som en del av dette prosjektet. I så måte foreslår vi for eksempel å kle bygget med plater av børstet stål, aluminium eller speil. Det vil være mer i stil med omgivelsene, og ikke minst et påfunn med en tanke bak.