Tar du deg fem minutter og snakker med Sigrid Ina Simonsen, kommer det klart fram. En energisk personlighet, som elsker å diskutere og fundere om livets mangfoldige aspekter. Hun brenner spesielt sterkt for Harstad, og i sin nye rolle som fylkesråd for næring og kultur, var det en ting som hang spesielt høyt for Simonsen. Pendlerhverdagen venter.
– For meg var det et kjempestort poeng at jeg ikke skulle flytte til Tromsø selv om jeg fikk jobben. Jeg trives veldig godt i Harstad, og her har vi familie, venner og røtter. Det er flere enn bare meg som pendler. Jeg har sterk tilhørighet til byen, så jeg har ikke planer om å flytte herfra med det første, slår Simonsen fast.
Ungene
Selv om hun er ved godt mot, er Simonsen ganske klar på at hun ikke synes alt ved pendlingen er så moro.
– Jeg synes ikke det er veldig artig å være borte fra ungene mine, og jeg tror ikke noen andre synes det heller. Men vi har en god situasjon med nær familie, så jeg tenker at hvis ikke jeg kan gjøre det, hvem kan da? Hvis småbarnsforeldre skal kunne være aktive politikere, er det ingenting som tilsier at jeg ikke kunne være det, konstaterer hun.
Utenbys
Som ung søkte Simonsen bort fra Harstad, og flyttet dermed sørover i landet for å studere som så mange velger å gjøre. Etter å ha fullført en bachelor i Trondheim, viste savnet etter den røffe naturen seg. Likevel fortsatte hun sørover. Der fant hun både naturen og kjærligheten.
– Etter jeg ble ferdig i Trondheim, fant jeg ut at jeg måtte flytte til et sted med mer hav og fjell. Så jeg flyttet til Bergen for å gå på kunstskole. Der møtte jeg samboeren min, og det førte til at jeg ble værende i Bergen og fullførte masteren og doktorgraden min der. Da vi fikk vårt første barn, ble det på tide å flytte nordover og hjem til familien.
Savnet
Simonsens politiske engasjement tok lang tid på å blomstre. Hun forteller at interessen for lokalpolitikken i Harstad ikke tok rot før hun lengtet hjem.
– For meg så startet det faktisk når jeg bodde i Bergen. Ironisk nok var det da jeg ble mer interessert i Harstad-politikken. Det var i forbindelse med veipakken og diskusjonen rundt hva Harstad skulle være i fremtiden. Da hadde vi allerede tenkt at vi skulle flytte hjem, så da tenkte jeg at det var viktig å ta noen fremtidsrettede grep i Harstad.
Hun informerer at etter en stund utenfor Nord-Norge, fikk hun en uforklarlig trang til å returnere til landsdelen.
– Jeg føler meg veldig som en nordlending. Det er noe som jeg ofte diskuterer med andre, og er noe som ikke er så lett å sette fingeren på. Jeg har en sterk tilhørighet til landsdelen, naturen og folket. Det føltes naturlig ut å komme tilbake, og jeg har ikke angret et øyeblikk på det.
Identitet
Hun mener at kulturen som hun lengtet etter, er den som hun nå får være med på å forme som fylkesråd.
– Kulturlivet er med på å bygge en felles identitet og tilhørighet. Får man ta del i det, så er jeg sikker på at man er med på å definere hva den identiteten er. Kulturen er åpen for alle, og jeg opplever at kultur og kunst ikke bare er noe berikende. Den har også stor betydning for hva man får til på andre arenaer som næringsliv, sport og friluftsliv. Den former samfunnet rundt seg og gjør området til et flott sted å bo for menneskene. Kulturlivet har større ringvirkninger i samfunnet enn man tror, sier hun.
Simonsen er klar på sitt eget utbytte og erfaring fra kulturlivet var noe helt spesielt.
– Jeg har vært på kulturarrangement som på godt og vondt har satt meg litt ut. Jeg var med på NUK++ i fire år da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, og det anbefaler jeg alle å sende barna sine på. Du møter så mange flinke mennesker og blir satt inn i en helt annen verden i en hel uke. Det er mange viktige erfaringer for et ungt menneske, forteller hun.
Kranglefant
Som politiker har Simonsen aldri kviet seg for å ta en god diskusjon. Fra familiens side har hun lært hvordan retorikken skal brukes for å få fram de viktige detaljene.
– Jeg har vært en vanvittig kverulant i hele mitt liv, og jeg tror jeg er ganske god på å krangle. Vi har en del vennlige diskusjoner i familien min, og vi liker å utfordre hverandre på de minste detaljene. Vi er stort sett enige om kjernen, men hvordan man skal nå målene er vi av og til litt uenige om. Personlig så tror jeg det kommer fra morssiden. Vi har mange lærere i familien og damer som liker å prate, sier hun og ler.
Ny hverdag
I tiden fremover skal Simonsen tilpasse seg sin nye hverdag i ny jobb. Det gleder hun seg veldig til.
– Jeg veldig forventningsfull i møte med alle de folkene som jeg skal få lovt til å lære av om det som skjer rundt om i fylket. Det gleder jeg meg til. Det er så mye som skjer som jeg er ukjent med, sier hun og fortsetter:
– Jeg er glad i folk, og spesielt folk som er intenst opptatte av noe. Da blir jeg kjempeglad og får energi av engasjementet deres. Så det blir spennende å møte dem i den nye jobben. Det er de som gjør alt rundt om i fylket som jeg får lov til å være en tilrettelegger for. Jeg elsker å gjøre ting som er meningsfulle. Da gjør det meg ingenting å jobbe hardt og mye, og det er jeg klar for.
