I neste uke starter Arctic Arts Summit:

Det innbilte nord

Arctic Arts Summit (AAS): Verdens første arktiske kulturtoppmøte, og arrangeres av Festspillene i Nord-Norge og Kulturdepartementet. AAS samler over 80 kulturinstitusjoner og kulturorganisasjoner fra alle de åtte arktiske landene, og vil være en katalysator for ny kunnskap og nye perspektiv. AAS skal styrke og fremme kunst og kultur som en spydspiss i det sirkumpolare samarbeidet, og å bygge varige nettverk for utvikling og samhandling innen kunst- og kulturbransje, kulturnæring og samfunnsliv i Arktis. Blant foredragsholderne er Daniel Chartier (bildet).Konferansen inngår i sektorprogrammet for kultur under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd og finner sted i Harstad onsdag 21. – torsdag 22. juni. AAS er planlagt som et biennalt arrangement som roterer mellom de arktiske landene.

Arktis må være i stand til å definere seg selv som en egen idé, selv om det historisk sett har vært tenkt, definert og styrt av en rekke påvirkningskrefter fra sør, spesielt i det siste århundret.

Gjennom århundrene har kunstnere og forfattere i den vestlige verden forestilt seg og skildret den kalde verden. Disse skildringene havner i forskjellige forestillinger av Nord, Skandinavia, Grønland, Arktis, polene, til og med vinteren – som er presentert ved hjelp av forenklede former og farger, is, snø og alt som er kaldt. Dette er knyttet opp mot moralske og etiske verdier, til det «hinsidige», der Arktis begynner, ved enden av det bebodde Europa – ecumene. Vi snakker om begynnelsen på det «naturlige», en ukjent, tom, ubebodd og fjern verden: Det høye nord. Summen av dette danner det jeg her enkelt og greit kaller «det innbilte nord».

Som alle rom vi forestiller oss, er også «det innbilte nord» et produkt av et dobbelt blikk, fra utsiden og fra innsiden; vi kan skille mellom framstillingene av nord (utenfra) og det de nordlige kulturene bidrar med. Framstillingene av nord er hovedsakelig frukter av tysk, fransk, engelsk og amerikansk fantasi og skiller sjelden mellom de forskjellige kulturelle landskap, men er mest opptatt av Arktis og polene og tar lite hensyn til kulturene (inuittene, samene, tundraindianerne (Cree- og Innu-folket), skandinaver o.a.) som stammer fra disse områdene.

Det nordlige har noen ganger en utstrekning bortenfor seg selv, og dette gjelder spesielt de skandinaviske kulturene, som blir godt mottatt i Europa og drar nytte av klart positive forutinntatte holdninger. Dette gjelder imidlertid ikke for urfolkskulturer, som lenge har vært marginalisert, til tider med det retoriske målet om å styrke bildet av et ubebodd og ubeboelig Arktis, ofte støttet av seige politiske og etniske fordommer.

Det er også viktig å huske på to fenomener som har hatt en effekt på oppfatningen av nord og Arktis: På den ene siden har vi den generelle konteksten med urfolkskolonialisme, som bevisst tiet om de de kulturelle og menneskelige aspektene i de kalde områdene. På den andre siden har vi den generelle tendensen til styring av nord, dominert av hovedsteder og sørlige makthavere som administrerer etter sin egen kjennskap (sjelden basert på erfaring) og egne behov, med de skiller det skaper.

I det 21. århundre opplever Arktis en oppvisning uten like av kulturelt mangfold og vitalitet, som bringer sammen artister, kulturer og samfunn som aldri tidligere i menneskehetens historie har vært i kontakt med hverandre. For et tiår siden utviklet jeg begrepet «det innbilte nord». Da lanserte jeg hypotesen om at det – utover de mangfoldige og forskjellige kulturene i nord, og oppfatningene om nord – eksisterer et felles estetisk fundament som kan deles inn i kulturspesifikke, unike symboler. Dette systemet av symboler har den dobbelte funksjonen at det sjelden er gjennomtenkt av dem som bor der, men for det meste har vært tenkt ut av andre som aldri har vært der.

Dette skaper betydelige utfordringer med å skaffe en sann kunnskap om den kalde verdenen, å få anerkjennelse for diskursene, behovene og ambisjonene til dem som bor der. Å tenke på nord, Arktis og den kalde verden i seg selv, gir fra et kulturelt og intellektuelt ståsted, liten anerkjennelse. Det er et behov for et nytt vokabular for å gjøre Arktis mer komplekst igjen. For å forstå Arktis er det nødvendig med et sirkumpolart perspektiv, tverrfaglighet, å ta hensyn til både urfolks- og ikke-urfolksperspektivet, akseptere naturen og det urbane, flerspråklighet og at Nord rommer flere kulturer.

Iqaluit var lenge styrt fra Ottawa, Fairbanks fra Washington, Nuuk fra København og Jakutsk fra Moskva osv. Tanken om nord er skapt av kulturen i sør, og det svarer til de materielle behovene de har. En sirkumpolar visjon – som anser nord som en soi (i seg selv) på et ontologisk og definerende vis, tvinger oss tvert imot til å hensyn til forbindelsene som forener de ulike delene som utgjør nord, samt forskjellene mellom kulturene, posisjonene og deres historiske eksistens. Hvis man ikke tar disse betingelsene i betraktning, må den sirkumpolare regionen nok en gang finne seg i å bli «forenklet» og frarøvet kapasiteten til å tenke selv.

I enhver forståelse av nord og Arktis må man ta mangfoldet av kulturelle og menneskelige aspekter med i betraktningen, selv om disse har blitt marginalisert av en vestlig tradisjon som projiserer sine «arktiske drømmer» på den kalde verden for å låne et uttrykk fra Barry Lopez* – med en rik fantasi, et fascinerende sett av symboler, konstruert gjennom århundrer med diskurs, men der hensynet til dem som bor der, nettopp har blitt utelukket, på samme måte som en del av de geografiske realitetene i regionen. Vi må foreslå og forsvare ideen om å gjøre nord, vinteren og Arktis mer kompleks, for å reetablere en «ekte økologi» som tar hensyn til rikdommen og mangfoldet i den sirkumpolare verden.

Vi har lenge visst at kulturelle og akademiske relasjoner ofte kommer i forkant av diplomati og politiske relasjoner mellom stater. Kunstnere og akademikere møtes og gjennomfører prosjekter sammen, tiår før kulturpolitikken begynner å støtte dem. Kunstnere og akademikere er forløperne til kulturelle relasjoner. I dag blir det knyttet nye bånd over hele det sirkumpolare området mellom kulturer som inntil nylig har vært uten kontakt med hverandre. Dette er historisk nye hendelser. Dette skjer nå takket være moderne transportmidler, internett, oversettelser og viljen til å skape et flerdimensjonalt sirkumpolart område.

Arctic Arts Summit, den første sirkumpolare kulturkonferansen som arrangeres i Harstad i neste uke (21. og 22. juni), tillater oss å dele erfaringer, oppdage felles problemer og måle ulikheter. Det baner veien for å forene kunnskap og ressurser som kan finne løsninger på krisesituasjoner som karakteriserer Arktis (store avstander, svekkingen av tradisjonelle skikker, vold, selvmord, isolasjon m.m). Jeg er selv fra Quebec og både forstår og deler behovet for å forsvare det faktum at de fleste dynamiske kulturene i Arktis ofte er små nasjoner, små samfunn, som er bevisste på hvor viktig det er med kulturelt og språklig mangfold. Vi lever, tenker og skaper i nord. Vi er en del av et mektig og historisk sterkt kulturelt område, dypt forankret i den verden som omgir oss. Mellom individet og det universelle holder kunstnere i nord sin beskyttende hånd over Arktis. Det er denne pionérkonferansen Arctic Arts Summit det mest levende beviset på.

* Barry Lopez (1986). Arctic dreams. Imagination and desire in a Northern landscape. New York: Scribner.

Oversatt av Rune S. Alexandersen / Tekstgården

Mer å lese på ht.no:

Vi har lenge visst at kulturelle og akademiske relasjoner ofte kommer i forkant av diplomati og politiske relasjoner mellom stater.

Leses nå:
Nyheter

Bakgården 2017:

Kremlyd fra Bernhoft

Utvilsomt Bakgårdens musikalske høydepunkt

Full ferdighetsfokus under Medkilas fotballskole:

Jaktet på drømmetreffet

- Der ja! Der satt den!

En modig gjeng:

Musikalske gutter

Da det i en tidligere artikkel ble antydet at jenter var modigere enn gutter til å opptre, avsannes dette herved.

Timbuktu fra Lund, tusen takk. Dette var stort

Les oppsummeringen av de ulike konsertene fredag.

Italiensk klassiker:

Kalvefilet med steinsopp

Det blir vanligere og vanligere å finne kalvekjøtt i norske butikker – og om du finner kjøttet; ikke la sjansen gå fra deg til å servere et festmåltid.

Sensommer på boks

Vinanmelder John Strandmo har testet 10 boksviner - fire har fått terningkast fem og seks viner har fått terningkast fire.

Bakgården fredag kveld

Se bildene fra Bakgården fredag kveld her.

Bakgården 2017:

Dagny nesten på hjemmebane

Knallkonsert av Dagny i Bakgården (se video)

Kremlyd fra Bernhoft

Utvilsomt Bakgårdens musikalske høydepunkt

Bakgården 2017:

– Helt fantastisk

Endelig fikk Dagny stå på scenen under Bakgården. Nå venter stor USA-turné for popkometen med slekt i Harstad.

Bakgården 2017:

– Det er veldig bra

22-åringene Janne Mathisen og Stine Hansen er på Bakgården for første gang.

Møte med Dagny i Bakgården

Nå intervjues Dagny i Bakgården.

Harstad-politiet er effektive

De må være noen av de mest effektive, i alle fall kriminalitet begått mot NRK-journalist Nils Mehren.

Full ferdighetsfokus under Medkilas fotballskole:

Jaktet på drømmetreffet

- Der ja! Der satt den!

Oliver’s Army er tilbake:

Comeback med mening

På 80-tallet åpnet de festspillene og spilte på NRK. Fredag var de tilbake, og tekstene er fremdeles like gode.

Tilsvar fra Ivar B Prestbakmo (Sp):

For mye Møllers tran Harstad Tidende ?

Ivar B Prestbakmo(Sp) svarer på lørdagens leder i Harstad Tidende.

Se intervju med Olivers Army

Se interjuet ved Olivers Army her.

En modig gjeng:

Musikalske gutter

Da det i en tidligere artikkel ble antydet at jenter var modigere enn gutter til å opptre, avsannes dette herved.

Toalettene fra 50-tallet ved Harstad kino er historie:

– Får en bedre kinoopplevelse

Bakgårdsmarked 2017

Se bildene fra Bakgårdsmarked fredag 18. august 2017 her: