Veteranbåtmiljøet i og rundt Harstad mobiliserer nå for å få Harstad Havn KF til å legge vekk sine planer om å fylle hele den østre delen av indrehavna med private fritidsbåtplasser.

Miljøet mener indrehavna kan bli stedet å vise fram Harstads maritime side - som strekker seg fra skipsfart til vikinghistorie. Miljøet jobber dessuten med skisser for en større maritim festival. Det selvskrevne stedet for festivalen er indre havn, beskyttet av den nye, 250 meter lange flytemoloen.

Men hvis en marina for private småbåtplasser skal oppta hele kailengden langs Havnepromenaden, fra dagens gjestehavn og ut til moloen, frykter Torleif Jørgensen og Ole-Magnus Ellefsen at den nye indrehavna ikke blir det maritime myldrerommet alle ønsker seg.

– Når moloen er på plass, kan Harstad få en fantastisk kulturarena. Men da må for all del mulighetene i indrehavna ikke skusles bort med for mye privatmarina, sier Jørgensen og Ellefsen.

Begge har levert livslangt engasjement for bevaring av den maritime arven. Jørgensen er sentrumsaktivist i Byen Harstads venner, og Ellefsen er driver og skipper på den fredede skandferkutteren Folkvang i Grovfjord. Begge har sterke følelser for Harstad havn.

– I en tidlig fase ble det snakket varmt om at den nye indrehavna skulle bli perfekt for fritidsbåter, men også en destinasjon og et tilholdssted for de mange bevarte båtene som finnes i distriktet. Det hilste vi varmt velkommen. Harstad og omegn er det området i Nord-Norge som har flest vernede og fredede båter. En stor flåte tradisjonsbåter blir et fantastisk pluss både for miljøet, for havna - og ikke minst for byen.

Privatplasser

Det siste elementet i den 250 meter lange flytemoloen er på vei nordover, og snart er moloen, som gjør indrehavna til en smul destinasjon for alle båtfarende, komplett. I en linje på moloens innerside er ca 60 båtplasser allerede fastlagt. Men det stopper ikke der.

Mens den østre delen av havnerommet er forbeholdt hurtigbåter og utrykningsbåter, er mange flere småbåtplasser tenkt langs Havnepaviljongen på havnas vestbredde. På skisser av et byggetrinn 2 og 3 er ytterligere 130 fritidsbåtplasser tegnet inn, og beslaglegger kailengden fra molo-rota til Gammelbrygga. Dermed konstaterer Jørgensen og Ellefsen at hele den vestre delen av indrehavna blir fint lite mer enn ei fritidsbåtforening.

– Hvis det skjer, fordufter mulighetene for veteranbåtene, sier Jørgensen.

– Jeg tror ikke folk flest har fått med seg hvordan havna blir. Kailengden mellom moloen og gjestehavna bør forbeholdes veteranbåtene og andre fartøy. Det må utarbeides plan for annen finansiering enn innskudd og utleie av småbåtplasser.

Jørgensen mener Gammelbrygga og Ottar Håløygs plass også må finne sine plasser i ei framtidif maritim byhavn.

– Kanskje kan kunstverket Hvalrossen få sitt eget lille “isflak” i Harstadsjøen?

- Havna er stedet der vi kan vise fram kulturhistorien til Harstad by, en unik kystkultur historie tuftet på fiskeri, hermetikk, Svalbard-historien og verkstedindustrihistorien. Merkur var Norges største sildoljefabrikk i sin tid. I tillegg nevner jeg forsvaret, kjøttindustrien, og den rike middelalderhistorien, sier Ellefsen.

De to veteranene får støtte av lederen i miljøet bak den fredede båten Grytøy, Dagfinn Gjertsen.

– Vi mener det er viktig for Grytøy - og for byen - at hun er synlig i byen. Hun er byens båt, like mye som omegnens båt. Vi ønsker hun skal ligge i indrehavna både vår, sommer og høst. Vinterstid vil vi ha den i havn på Lundenes, og det har å gjøre med vedlikehold. De fleste aktive i Grytøy-miljøet bor på øya, sier Gjertsen.

– Han mener kailengden mellom moloen og gjestehavna må holdes fri for båtplasser.

– Hvis ikke, er det bare å glemme hele greia for oss. Da blir indrehavna ei båtforening og fint lite mer.

Gjestehavn

Jørgensen og Ellefsen påpeker at havna endelig oppfyller et mangeårig ønske om ei bedre gjestehavn.

– Gjestehavna blir virkelig praktfull. Liggeforhold har manglet i alle år, nå er det på plass. Det skal havna ha stor honnør for. Men bak moloen oppstår nå ei flate som kan bli en spektakulær arena for maritim kultur, historie, opplæring og motivering av unge martime entusiaster, kanskje til og med en scene. Det kan gi bærekraft for ny næringsvirksomhet. Vi har ikke engang begynt å snakke om omdømmeløftet for kommunen, sier de to veteranene.

Festival

Både Gjertsen, Jørgensen og Ellefsen tumler med planer om å skape en festival som feirer det etter hvert nokså omfattende veteranbåtmiljøet i distriktet.

– Byen og denne havna roper etter en arktisk maritim festival, rundt veteranbåter som Anna Rogde, Grytøy og Tjeldsund fra Harstad, Havblikk fra Andøy, Fuglø fra Ibestad, Straumnes, Kjartan, Flid og flere til fra Gratangen, Skogøy fra Ballangen, Veslegut fra Kvæfjord...

- Flere større veteranbåter finnes over hele Nord-Norge, og dessuten et stort antall nordlandsbåter, fra fembøringer til færinger. En båtfestival i Harstad vil nokså umiddelbart kunne gå rett til topps på den nordnorske maritime kulturkalenderen.

Havnesjefen: - Plass til alle

- Det er plass til både to hundre fritidsbåter og et veteranbåtmiljø innenfor den nye moloen, sier havnesjef Ivar Frans Hagenlund.

Han tror ikke folk helt har forstått hvor mye plass det finnes innenfor moloen, og avviser at en firtidsbåtmarina langs Havnepromenaden skal hindre et veteranbåtmiljø fra å finne sin plass. Han mener kaia langs Havnepromenaden er best brukt til småbåthavn.

Velkommen

- Det finnes massevis av plass. Vi anslår at hele området innenfor molen kan romme fire hundre fartøy - alt inkludert. Da først vil det være smekk fullt. Vi kan tillate oss å tenke både og, og den som ønsker å skape en maritim festival skal være hjertelig velkommen.

Hagenlund sier han i mange sammenhenger har forsøkt å forklare størrelsene vi snakker om i den nye indre Harstad havn, og at mulighetene ikke kan påpekes ofte nok. I prosessen fram mot det som kan bli en endelige løsning har noen justeringer kommet på plass.

- Opprinnelig opererte vi med en kalkyle på at inntektene fra 270 båtplasser skulle kunne nedbetale det meste av investeringene over 20 år. Antallet er nå redusert, av plasshensyn. Andre inntekter må dermed inn. Planen er å strekke en lang flytebrygge. Der kan vi samle alle våre flytende klenodier.

Hagenlund opplyser at en avtale om liggeplass under festspillene for Anna Rogde kom på plass denne uka.

Festspillskip

- Hun skal ligge innerst i kroken innnefor hurtigbåtkaia, og løsningen ble hilst med begeistring. Det er en del problematikk med sikkerhet rundt Anna. så vi får se hvordan det blir på sikt, sier han.

Hagenlund sier et friskt forslag om et flytende badebasseng også er en ide som har kommet ut av prosessen rundt innerhavna.

Deler av Anna-miljøet vil til sentrum

De to veteranene bak kystkulturinitiativet i Harstad havn mener Anna Rogde skal ha en selvskreven plass inne i havna.

Men Ole Furset i Sør-Troms Museum, som står for driften av den verdensberømte skonnerten, sier plass i havna ikke er avklart ennå.

– Vi har tenkt tanken, men ikke tatt stilling til om Anna bør ha en fast plass i sentrum. Før vi har hatt en diskusjon vil jeg ikke spekulere, sier Furset.

Anna Rogde-miljøet består foruten driftsorganisasjonen av en eierstiftelse og et frivilligmiljø.

Leder i Anna Rogdes Venner, Terje Ørjansen, undersøker nå hva slags realiteter verdens eldste operative skonnert kan vente seg i indrehavna. Han applauderer tanken om at havna kan bli en arena for kystkultur, og deler bekymringa for at vestkanten ender utelukkende som ei privat småbåthavn.

– Venneforeningen ønsker helt klart liggeplass for Anna Rogde i sentrum. Når vi har det praktiske og økonomiske på  bordet, får vi se. Men det er et helt klart mål for oss å få båten innafor moloen.

Leder i Stiftelsen Anna Rogde, Harald Alstad, er på samme linje.

- Vi vil gjerne bidra til at en av våre fremste maritime kulturskatter kommer bedre til syne, og det ville vært kjempeflott å få henne inn i en så sentral del av bybildet, sier Alstad.