Da Bodø, for ganske nøyaktig ett år siden, ble kåret til Norges mest attraktive by 2016, var ikke harstadordfører Marianne Bremnes sen med å gratulere og melde: «Til stor inspirasjon for Harstad som de nærmeste årene skal jobbe med sentrumsutvikling for fullt! Vi skal lære av dere, og om fem år skal vi også ha denne prisen».

Ett år etter denne ambisiøse uttalelsen er det nærliggende å be ordfører Bremnes gjøre opp status, nå som en femtedel av tiltaksperioden er tilbakelagt. Hva har dette året med «sentrumsutvikling for fullt» gitt av resultater? Og hva er gjort for å trekke lærdom av Bodøs offensive satsing, som altså resulterte i en høythengende og vel fortjent pris? Hvis ikke uttalelsen skal bli oppfattet som tomme ord og et skudd fra hofta i et øyeblikks overmot, er det høyst betimelig med en «tilstandsrapport» fra kommunens politiske overhode.

Bremnes kan mislike det så mye hun vil, men det har festet seg et klart inntrykk av at det siste året har vært et år med sentrumsutvikling i revers. Sentrumsplanen, som mange hadde håpet skulle frelse sentrum, er ikke en gang i nærheten av å gjøre akkurat det. Langt på vei slår den fast at i Harstad skal vi ha det som vi alltid har hatt det. Veien gjennom byens midte skal gå der den alltid har gått, og Gammelbrygga på Ottar Håløygs plass skal tilsynelatende få stå der og trenere en sårt tiltrengt utvikling.

I takt med utbyggingen på Kanebogen og Sjøkanten, blir sentrum fraflyttet og utarmet. Forretninger «flagger ut», og det blir, beklagelig vis, stadig enklere å leie lokaler på gateplan i sentrum av Vågsfjordens perle. Forretningsdrivende i sentrum har flere ganger bedt om en håndsrekning i form av noen timers gratis parkering. Og om de ikke har pratet for døve ører, så har de i alle fall ikke fått politisk gehør.

I stedet blir realistiske beskrivelser av de faktiske forhold gjerne møtt med en argumentasjon om at man må slutte å snakke ned sentrum. Og at politisk handlekraft har sikret at Vinmonopolet blir i sentrum, og at man heretter kan bestille en cognac eller longdrink dersom vær og temperatur ellers gjør det levelig på en av byens høyst spartanske uterestauranter.

Harstads ordfører kan ganske enkelt glemme å innkassere en pris dersom Harstad kommune ikke kan vise til betydelig sentrumsutvikling. Dette var nemlig et sterkt vektlagt kriterium da Bodø ble kåret til Norges mest attraktive by, og det var også av vesentlig betydning da plankebyen Fredrikstad nylig ble tildelt prisen for 2017. I juryens begrunnelse heter det blant annet at «Fredrikstad viser vilje til å ta i bruk ny kunnskap, metoder og verktøy for å fremme byens utvikling...Juryen lar seg imponere av kommunens arbeid for tilretteleggelse for sykling og andre kollektivtilbud. Blant annet applauderes vedtaket om å gjøre fergen over Glomma gratis.»

Lista ligger altså rimelig høyt, og med respekt å melde: Da er det ikke tilstrekkelig å ansette bymusikkanter i sommerjobb, selv om det isolert sett er et spenstig og kjempebra tiltak. Det holder heller ikke å legge asfalt over brosteinen på torget, selv om det også er en nødvendighet, primært av hensyn til bevegelseshemmede og svaksynte. Så skal vi selvsagt ikke glemme at det er utvikling i havneområdet, og at det angivelig legges til rette for noen gratis parkeringsplasser i utkanten av sentrum. Det er likevel legitimt å stille seg tvilende til om det er tilstrekkelig.

For Harstad by trenger mer dyptgripende, for ikke å kalle det hårete planer. Ikke med utgangspunkt å vinne en pris, men for å sikre og beholde den livskraften og attraktiviteten som et bysentrum trenger, og skal ha. Lille Venezia hadde noen elementer i seg, men forvitret av ulike årsaker.

Så var det handlekraft da. Har Harstad det i tilstrekkelig grad til å kunne bli Norges mest attraktive by? Gammelbrygga-saken og en sentrumsplan med flere ekstraomganger gir i alle all grunn til å reise spørsmålet.

Svaret vil vi kunne få dersom ordfører Marianne Bremnes vil dele med oss de tanker, planer og tiltak hun ser for seg må være gjennomført fram til den kommunal- og moderniseringsdepartementsutnevnte juryen skal vurdere Harstad som kandidat i 2021.

Det er kort tid igjen, og prisen henger allerede i en syltynn tråd.

kjell Rune Henriksen, sjefredaktør