De fortjener hvert hyllestord de kan få - måtte tilbedelsen stundom føre til rens - av elvevannet ja.

Det strømførende naturvidunderet ørna flyr over i dag slo så sterkt an en streng i prestebaronen og versesmeden Petter Dass’ hjerte, at han måtte ha det med i sitt hyldningsverk «Nordlands Trompet».

Hvorvidt Dass’en sjøl rodde og seilte opp - og kanskje ned - Tjeldsundet, eller om han bare lot seg fortelle om hvor fjongt det skulle være, skal visstnok være en kilde til debatt i enkelte kretser. Men om han faktisk rodde så langt, skal det slettes ikke utelukkes at det var Gausvik han hadde i blikket da de følgende linjer oppsto og ble nedtegnet i hans encomicum, hans hyllestdikt til «Kielsundet» i «Nordlandene».

Der siges Kielsundet er gandske begroed

fra høieste Bierge til nederste Floed

med Træer og grønneste Lunde

På begge de sider staar Bierken og groer

langs Landet igiennem er Blomster og Floer

det smuchest man ønske sig kunde

Kan med fordel leses høyt, gjerne med ræpprytme, med eller uten døbbstepp. Steng badedøra og prøv!

Skal vi snakke vannveier henger nordnorske sund generelt - og Tjeldsundet spesielt - ikke nevneverdig etter de beste - i alle fall inntil vegvesenet får det for seg å stenge dem med altfor lave bruer.

En perlerad bygder strødd langs begge bredder. En ekte vannvei, både over og under havflata. Flo og fjære, opp og ned, ut og inn. Aldri et øyeblikks fred å få. En fireknops strøm velter kjælne vannmasser forbi Gausvik et par ganger nordover i døgnet, og et par ganger sørover. Bare vent. Til slutt klarer nok den evige puls å rive med seg Gausøya, fra ørna sett som noe av det billedskjønneste sted å bo i hele sundet, men litt vørdslaust langt ute i tidevannet, og knapt henger den fast i en tørr tråd inn til land. Hvilket er akkurat det som gjør den spesiell.

Ørna kan rett og slett ikke bestemme seg for hvilken himmelretning bygda viser seg vakrest. Hovedveien er strukket langt ovenfor flomålet til en forandring, bare det! Bygda rommer en skole, butikk, et kapell hentet ut av en amerikansk romfartstegneserie fra sekstitallet, et grendehus, velpleide, slake enger. Et busstopp. Korallsandstrender, noen naust - og, som en arkitekt observerte under en gjennomkjøring - lukka raftekasser.

- Unnskyld?

- Raftekasser. En bygningsdetalj under sidene på et vanlig saltak. Lukkede raftekasser. Nesten alle hus langs veien i Gausvik har lukkede raftekasser, nesten alle i veldig lik utførelse.

- Men i himmelens navn. Og det skal bety?

- At det muligens har vært samme snekkermester som har laget dem alle sammen, gjennom et langt liv.

- Hvordan finner man ut sånt?

- Man forsker på det. Hvis det stemmer, kan man frede dem.

- Raftekassene.

- Husene.

- Hm.