Den som sto bak Mercur-eventyret var Nord-Norges forretningsmessige kraft par excellence, Bertheus J. Nilsen (1883-1934). Han ble heiet fram av Ivar Frederiksen (1881-1964) som var gift med Nilsens søster Leonora (Nora) (1881-1975). Aksjer ble tegnet og snart så man konturene av fabrikken som fikk de siste nyvinninger innen teknologi ble satt inn i lokalene.
Andre forsøk
Den knapt 26 år gamle Bertheus hadde allerede i 1909 fått i gang Seniens Olje & Kraftforfabrik, landsdelens første sildoljefabrikk på Gangsås. Hvor stor den var og under hvilke forhold den arbeidet vet vi lite om, men da den brant ned i 1913 fikk svogerne Bertheus og Ivar kjøpt tomta der fabrikken hadde stått. 31. oktober 1918 ble så A/S Mercur stiftet på initiativ av grosserer Bertheus J. Nilsen.
Store penger og store menn
Aksjekapitalen ble på 600 000 kroner – som per 2016 svarte til godt og vel 13 millioner kroner. Når vi i tillegg vet at den ferdigbygde fabrikken kostet 1. 4 millioner, og at det nå tilsvarer mer enn 30.548.000,-, så forstår vi at her må det og ha vært en viss risiko involvert. Vi vet det ikke for sikkert, men sannsynlighetene taler for at «byggebank» for prosjektet må ha vært Senjens Privatbank. Den ble startet i 1912 «av næringslivsfolk i Harstad». Og der vet vi at bankens første styreformann var Bertheus J. Nilsen, som hadde med seg gründeren Kristian Holst (1885-1950) og overrettssakfører Bernhard Mathisen (1873-1933) i styret mens Fridtjof Godske (1882-1969) bestyrte banken. Kristian Holst som hadde vært styreformann for «Senja-fabrikken», som ble oppløst i 1916, involverte seg i A/S Kvedfjord Sildolje & Kraftforfabrik samme år som Mercur ble stiftet.
Finansiering
Vi har sett at Mercur-prosjektet kostet store penger, og vi finner det usannsynlig at lille Senjens Privatbank kan ha klart hele finansoperasjonen alene. Men Bertheus J. Nilsen hadde gjennom sin rederi-, fiskeri-, kull, og engrosvirksomhet i sin alminnelighet, mange og gode kontakter i større forretningshus enn det han selv bestyrte.
Kapasitet og verdier
Fabrikken sto ferdig i 1919 og var da utstyrt med amerikanske sildoljemaskiner med en døgnkapasitet på 1500 hektoliter. Etter noen år ble maskineriet fornyet slik at kapasiteten økte til det doble.
Men før det – i driftsåret 1920 kom årsproduksjonens verdi opp i 4 millioner kroner. (Tilsvarer godt og vel 87 millioner i 2016-kroner).
Etter krigen økte kapasiteten til 7000 hl. per døgn, mens lossekapasiteten ble på 15.000 hl i døgnet.
Fram til 1945 hadde fabrikken hovedkontoret i byen, men da flyttet man kontorene over til Gangsås. Bedriften, som i sin tid var Skandinavias største i sitt slag, ga utkomme til svært mange. Virksomheten besto til 1968 da firmaet ble slått konkurs, noe som blant annet skal ha hatt sin årsak i en salmonellainfeksjon i sildemelet.
En tid var Mercur landets største i bransjen. Hovedproduksjonen var hele tiden sildemel og sildolje, men den beskjeftiget seg også med torskemel, damptran, presset tran, levermel mm. Det ble også drevet med en viss salting av sild og fisk. Ved utgangen av 20-åra ble det tilmed forsøkt satset på foredling av sel. På 50-tallet ble det installert et anlegg for å nyttiggjøre seg limvannet. I 1965 ble det bygd et fryseanlegg til 900.000 kroner. Det førte til press på økonomien og var nok medvirkende til konkursen i 1968.
Styret
Bertheus J. Nilsen var styreformann helt til sin død og Ivar Frederiksen var adm. direktør fra starten til 1958. Da overtok Theis Lundegaard. Ellers finner vi også navn som Reidar Kaarbø (1878-1953) blant styremedlemmene. Fra 1958 kom også Alf Haaland med i styret.
Det lukter penger!
Det er blitt sagt at det «lukta pænga korr du snuidde dæ». Ja, for A/S Skjærstad Sildoljefabrikk ble etablert i 1922, men nedlagt i 1928. Mens fabrikken på Kjøtta ble bygd i 1929. I Harstad var det derfor sildoljelukt uansett vindretning på 50 tallet – så lenge de var i full drift.
Bornø
Våren og sommeren 1958 ble Mercur-fabrikken driftet av firma Sild og Fiskeindustri A/S fra Fosnavåg. Bergen Bank fikk tilslaget på tvangsauksjon for 2,5 mill. Sirkelen var sluttet; Senjens Privatbank ble jo etter hvert til Harstad og Oplands Bank A/S som på 50-tallet fusjonerte med Bergen Bank.
Snart ble fabrikkanlegget og eiendommen solgt til Odd og Sverre Bornø. De rev noe av anlegget og startet mekanisk verksted hvor Mercur-navnet så å si gjenoppsto. Mer om den saken seinere.
Om noen kjenner til amatørkunstmaleren Hans Fredriksen; kontakt Gunnar E. Kristiansen.
