Medfølelse fra alle kanter av verden strømmer mot de terrorrammede i Manchester, og tilsvarende kraftig er fordømmelsen av terrorhandlingen. Scenene gjør dypt inntrykk: panisk flukt, død, lemlestelse og foreldre på fortvilt leting etter sine barn. Dette målrettede angrepet mot en konsertarena fylt av barn og unge viser, på nytt, at de onde krefter ikke skyr noen midler for å spre frykt i befolkningen. Men skal de få lykkes, foran en sommersesong med store festivaler og hvor populære turistmål har vært utsatt for terror? Ariana Grande, som mandag samlet tusener på Manchester Arena, opptrådte i norske Telenor Arena for snaue to uker siden. I kveld samles nærmere 23.000 der for å høre Bruno Mars.

Noen vil uvegerlig kjenne på frykten, slik tilfellet var foran 17.-maifeiring. Tankene melder seg ubedt i folkemengder og på steder hvor massemordere tidligere har slått til. Og hva må egentlig til av tiltak for å sikre tenkelige angrepsmål, for ikke å snakke om overvåking for å fange opp både radikaliserte unge som er tilknyttet et terrornettverk og utskudd som lager seg en spikerbombe på egenhånd? Spørsmålene aktualiseres hver gang listen over terrorangrep må forlenges.

Den viktigste delen av svaret kan bare gjentas, slik det ble gjort etter angrepene i London, Madrid, Nice, Paris, Stockholm: Å ikke la seg lamme av frykten, men å la dagliglivet, og folkelivet, gå videre. Fortsette å ta busser og tog. Fortsette å innta konserthaller, idrettsarenaer, festivaler. Som statsminister Theresa May sa det i sin tale i går, dreier det seg om å beholde vår livsform og bevare våre verdier. At disse verdiene er levende, kom tydelig til uttrykk etter Manchester-tragedien.

For reportasjene ga også et bilde av medmenneskelighet, hjelpsomhet, nærhet, fellesskap, i en by som ellers har sine sosiale og etniske spenninger. Det vi her fikk se, er en bokstavelig talt livsnødvendig dimensjon i tillegg til nødetatenes og myndighetenes innsats – og til den alminnelige årvåkenhet som kreves av enhver i dagens situasjon. At terrorangrep har en slik samlende effekt, er det stikk motsatte av terroristenes mål og dermed et solid bidrag til å gjøre dødens feige håndlagere til det president Trump nå konsekvent kaller dem: tapere.