Harstad opplevde en flott markering av dagen. Som vanlig med stor oppslutning av innbyggere i alle årsklasser og fra mange nasjoner. Iren Reppen holdt en god og aktuell tale: Hun var opptatt av å bevare norsk kultur i en tid med mange påvirkninger og forandringer. 17. mai er en av grunnsteinene i dette. Men vi må også ta inn over oss at vi forandrer oss med resten av verden..

Forspillet til 17. mai var litt urolig:

HT 16. mai: Vegard Hoel (SV) mente at det var en god målestokk på integrering å se mange mennesker fra ulike nasjoner gå i toget 17. mai, gjerne med egne lands flagg. Ordfører Marianne Bremnes bifalt dette: ”Et innslag av utenlandske flagg viser jo at vi er et multikulturelt samfunn”. Alf Fagerheim (Sp) og 17. mai-komiteen’s leder var imot bruk av andre lands flagg men ville ikke forby dette.

Etterspill 18. mai:

Kristian Eilertsen (Frp) presiserte sin motstand mot framtidig bruk av utenlandske flagg. Han foreslo gjennomgang av flaggregler i god tid før neste 17.mai. Senere samme dag fikk Harstad en ufortjent oppmerksomhet i nyhetssendingen i TV NRK1: Det ble referert til en anonym melding fra HT’s facebook-side: Den positive Vegard Hoel ble beskrevet som en ”jævla landsforræder”. Hoel angir også å ha mottatt drapstrusler. Sånn er ikke Harstad! Harstad er en trivelig, trygg, raus by. For en stor del bygget og utviklet av innflyttere fra nord og sør, fra naboland og fra fjerne land.

17. mai-feiringen er heldigvis kommet for å bli.

Dette er Norges nasjonaldag. På denne dato ble Norges Grunnlov av 1814 undertegnet på Eidsvoll. Representanter nordfra fikk for sent innkallinger til møtet på Eidsvoll. Det er derfor ingen Nord-Norsk signatur av grunnloven. De gikk også glipp av påfølgende festligheter på Eidsvoll. Men de hadde ikke trengt å vente lenge på oppfølgingen. Den første 17. mai-feiring fant nemlig sted i Trondheim allerede år 1815. Festlighetene i anledning 17. mai tiltok påfølgende år etter sigende raskt på trøndersk vis. Etter en stor feiring i Trondheim 1827 ble kronprins Oscar så forskrekket at han advarte sin far, Kong Carl Johan. Kongen la da inntil sin død ned forbud mot slike festligheter.

Det første offisielle barnetog gikk i Oslo 1870: Dette var bare for gutter! Kongefamilien har hilst på Oslo’s folkeskoler hvert år siden 1910 med unntak av krigsårene og ett annet år med lovlig fravær. Vi tok i bruk vårt første rene norske flagg, orlogsflagget, 9. juni år 1905 ved unionsoppløsningen med Sverige. De siste årene før dette måtte vi benytte flagget med unionsmerket, gjerne kalt ”sildesalaten”.

Hva gjør vi nå? Flere andre norske byer har gjennomgått diskusjoner om bruk av nasjonale flagg 17. mai.

År 2013 ble skolene i Oslo oppfordret til å bruke norske eller samiske flagg. Eventuelt FN-flagget. Det ble ikke gitt forbud mot bruk av andre flagg. Men det ble samtidig foreslått at det da ble brukt både norsk flagg og eget opprinnelsesnasjons flagg.

Stavanger-Løsningen: Jeg vil gjerne bruke min hjemby Stavanger som et godt eksempel. Byen har lang tradisjon som en aktiv, framgangsrik, internasjonal by. Det blir angitt at 20 prosent av innbyggerne kommer fra andre land enn Norge. Ordfører Christine Sagen håper at alle som kan bruker bunad og egne nasjonaldrakter i toget 17. mai. Stavanger-ordføreren er forundret over at flaggdebatten i det hele tatt har oppstått. Bilder fra toget 17. mai i Stavanger viser en ”flaggborg” hvor en representant fra hvert land i samlet flokk bærer sin nasjons flagg. Samlet synliggjør dette mangfoldet i befolkningen. Forhåpentligvis kan vi i Harstad i fred og ro også komme fram til en representativ, god løsning nå mens saken er aktuell og passe temperert. Den må ikke dukke opp som en ”ny sak” neste 16. mai. Anonyme innlegg mottas ikke med takk.