Det sier Richard Sletten og Svein Harald Nicolaysen i Harstad & Vesterålen Fuglehundklubb (HVFK). Sammen med bonde Harald Norman maner de hundeeierne til å bruke vett og forstand.
Den to år gamle gordonsetteren Guska går sammen med sin herre Svein Harald Nicolaysen inn i innhegningen der Normans sauer i Kanebogen spiser og hviler. Lammene hopper og spretter, vårkåte og glade. Guska er strømmet på sau, og mistrives tydelig med situasjonen. Hun blir stresset og vil ut så raskt som mulig. Når en søye resolutt kommer mot Guska for å få henne vekk, åpner Norman porten og hunden kan puste lettet ut. Dette var nifse saker!
Skal være i bånd
– Hundeeierne må kjenne sin besøkelsestid. Hundene skal være i bånd. Dette er spesielt viktig nå når sauene slippes ut på beite med små lam. Både sau og lam har dårlig kondisjon, og tåler lite før de blir sprengt, sier Harald Norman. Han er både sauebonde og hundeeier. I fjor mistet han 14 sauer. De fleste ble tatt eller jaget til døde av hund.
– Jeg hører ofte folk si at «min hund er snill. Den gjør ingenting». Men faktum er at det kan man ikke stole på, sier Norman og roser samarbeidet mellom bønder og hundeklubber.
Ti på Topp
I månedsskiftet starter Ti på Topp-sesongen. Da er det mange som ferdes i marka.
– Et godt tips når du og hunden møter sauer på stien, er å gå en omvei. Går du rett på sauene forteller du hunden at sauen ikke er farlig. Gå i stedet en omvei rundt sauene og fortell hunden at dette er farlige saker, sier Svein Harald Nicolaysen. Han er den som trykker på knappen når hunden skal trenes på å holde seg borte fra sau.
– Vi hadde 26 hunder inne for kort tid siden. 25 av dem jaget som de var gale, sier han.
Spille på lag
– Her må alle spille på lag. Vi bidrar med hjelp til strømming, og bonden stiller gård og sauer til disposisjon. Det er vi hundeeiere som har ansvaret for at det ikke skjer uhell, sier Richard Sletten i Harstad & Vesterålen Fuglehundklubb. Det er HVFK som er ansvarlig for strømming, eller aversjonsdressur som det heter på fagspråket. Med over 20 års erfaring i å bruke elektrisk dressurhalsbånd i aversjonsdressur, konkluderer HVFK med at dette har gitt både hunder, og ikke minst sauer, en enklere og tryggere tilværelse.
– Aversjonsdressur er et så godt tilbud, både for hundeeiere og de som har bufe på utmarksbeite, at vi i dag ikke kan se at vi kan tilby en tilsvarende tjeneste uten å kunne benytte elektrisk dressurhalsbånd.
Vær avslappet
– Det er ikke noe mål at hunden skal presses inn i en situasjon hvor den får strøm. Halsbåndet og muligheten for å gi strømstøt i gitte situasjoner, er en alternativ måte hvor hunden på en skånsom og effektiv måte raskt kan lære at sauer må respekteres og ikke provoseres eller jages. Hunder som allerede viser den nødvendige respekt vil ikke få strøm. For å oppnå et best mulig resultat, er det viktig at hunden under testen opplever frihet og har lyst til å utforske området og de muligheter som finnes, på samme måte som når de er løse under jakt eller på tur. Jo mer avslappet og uanfektet du som hundeeier opptrer, jo mer naturlig vil hunden fremstå, sier Nicolaysen.
Sauen er synderen
– Opplevelsen av strøm skal være et forhold mellom sau og hund. Hunden skal sitte igjen med den oppfatning at det er sauen som påfører den ubehaget. Det er når dette er befestet at hunden får nødvendig respekt for sau slik at den ikke vil jage selv om den er langt borte og utenfor din rekkevidde for kommando.
– Hvilke bivirkninger kan oppstå etter strømming?
Normalt ingen. Hundene avreagerer ofte svært rask etter at de har kommet ut av situasjonen der de fikk strøm, sier Richard Sletten og Svein-Harald Nicolaysen.