Dette intervjuet er en transkribert versjon av et tv-intervju som kan sees på ht.no

Velkommen hjem. Jeg har gledet meg veldig til å treffe dere fordi jeg syntes dere har en historie som er veldig spennende. Dere har gjort noe som veldig mange tenker på, men som de ikke våger å gjøre. Fortell litt om det.

Hilde: Det har egentlig vært en veldig lang prossess før vi kom til det avgjørende skrittet. Så det har tatt noen år fra vi begynte å leke med tanken om at det hadde vært veldig morsomt å gjøre noe helt annet. Borte fra stresset og maset og leve et helt annet liv. Så det gikk vel fem eller seks år fra vi startet til vi endelig kastet oss uti det.

Fordi dere solgte rubb og stubb. Dere sa opp jobbene deres i Harstad og dro til Piemonte i Italia. Hva gjør dere der?

Stein: Jo, vi prøver å lære oss et nytt liv med å produsere og selge vin, og drive utleie av ferieleiligheter, hovedsakelig til norske gjester. Men vi har startet helt på nytt, og må lære alt fra bunnen av.

Hvem var det som fikk denne elleville ideen da? Var det deg, Hilde?

Hilde: Vi var egentlig enige om det begge to. Når man sitter og prater, snakker man jo ofte om tanker og drømmer. Og så viste det seg at vi egentlig hadde hatt en liten drøm begge to. Derfor fant vi plutselig ut at vi kanskje burde begynne å gjøre noe med det.

Var det ingen ting som holdt dere igjen her i Harstad?

Stein: jo, det er derfor det tok tid. Vi hadde blant annet to unger hver som vi skulle føle var med på laget. Og at vi selv var modne fra å dra fra dem. I tillegg hadde vi jo kjempegode jobber, vi hadde masse venner og trivdes fantastisk godt i Harstad. Så det tok fem, seks år å modnes. Og vi startet prosessen og stoppet vi den, fordi vi merket at vi ikke var modne. Og vi måtte begge være enige om at dette var det rette å gjøre, så det tok tid.

Hilde: Det var et såpass alvorlig skritt å ta, så hvis den ene bare var 80 prosent og den andre var 100 prosent, så var ikke det nok. Vi skulle ha lyst til det begge to.

Dere har jo drevet vingården i et drøyt år nå. Hvilken erfaringer har dere gjort dere i løpet av dette året? Har det svart til forventningene?

Stein: Ja, vi hadde forventninger om at det var veldig mye arbeid, og det er det. Vi jobber lange dager og mange timer. Mange flere arbeidstimer enn her. Men arbeidet er av en helt annen art. Vi styrer mye mer med det selv. Vi er veldig mye ute, og det er vi begge veldig glad i. Mye fysisk arbeid, og så møter vi masse trivelige mennesker blant de gjestene som vi har.

Hilde: Og ikke bare gjester. Vi har møtt mange trivelige italienere som virker veldig glad for at vi har kommet. De deler sin kunnskap og hjelper oss med det vi trenger hjelp med, så vi føler oss veldig godt mottatt.

Jeg hører jo på dere at dere ikke er på tur hjem med det første.

Hilde: Nei, men det var vi egentlig ikke i utgangspunktet heller. Vi hadde satt oss et mål om at hvis ingen av oss mistrivdes totalt, så skulle vi ta til vurdering om det vi hadde gjort svarte til forventningene og om vi kunne tenke oss å fortsette. Vi har i alle fall tenkt å bli fem år, men hvis det ikke skjer noe dramatisk, fordi det vet vi aldri, så skal vi ikke se bort ifra at det blir både fem, ti og femten år.

Så returbilletten, den er åpen?

Stein: Den er åpen, og den er ikke bestilt. Det var en enveisbillett.

Hvordan er en dag på en vingård?

Stein: Den er veldig variabel, avhengig av sesongen. Men hvis vi tar en sånn sommerdag i juni, juli eller noe sånt, så er det typisk at vi står opp på morgenen, og det første vi gjør er å gå ut og rydde rundt svømmebassenget og passe på at solstolene er rene og fine til gjestene kommer ut. Så er det inn å ta seg en frokost, og så går gjerne formiddagsøkten i vinmarka. På sommeren er det som regel klipping eller tynning eller noe sånt. Så er det lunsj i halv to tiden. Da er det ofte på det varmeste, så det er for varmt til å jobbe ute i marka. Da tar vi gjerne utvask etter gjester som har forlatt, eller klargjør leiligheter til nye gjester. Ellers så gjør vi et eller annet i vinkjelleren, knyttet til behandling av vin som er under produksjon eller tapping på flasker eller etikettering.

Hilde: Så har vi litt kontorarbeid om kvelden, fordi det er jo vi som står for både booking av leiligheter og salg av vin, pakking og etikettering. Vi har en agent som ordner med det, men vi gjør jo klart alt. Så alt kontorarbeid tar vi på kveldstid.

Dere hadde jo krevende jobber i Harstad også. Du Hilde var banksjef i DNB, og du Stein jobbet i Veritas. Dere har jo lange dager nå også. Hva er forskjellen?

Stein: Arbeidsdagene er jo lengre i antall timer, men de blir kanskje ikke like intense. Så blir de ikke like stressende, fordi du har jo mange færre telefoner, du har mange færre mailer, du har mange færre møter, du har mange færre timelister, du har mange færre reiselister og du har mange færre reiser. Så vi får lov til å jobbe mer i vårt eget tempo.

Hilde: Og vi har veldig kort vei til jobb.

Det er jo veldig bra. Ingen bomstasjoner.

Hilde: Ingen bomstasjoner. Det er bare å ta på seg shortsen og rusle ut.

Stein: Og et av momentene som var viktig for oss når vi dro, det var å kunne jobbe sammen fordi vi trives godt i hverandres selskap. Vi møttes jo i voksen alder, og jeg følte at vi fungerte godt sammen. Vi har lagt opp arbeidet sånn at vi stort sett hele tiden jobber ilag. Jeg kjører kanskje litt mer traktor enn deg, men ellers så gjør vi det meste sammen.

Hilde: Jeg legger ned litt mer enn deg. Og når jeg sier legger ned, så har det med pinner i neste års avling å gjøre. Så da er vi inne på vinterminologi.

Hvis vi skal se tilbake på den tiden dere har vært der. Har alt svart til forventningene, eller har det vært noen overraskelser underveis?

Hilde: Jeg vil ikke si det har vært direkte overraskende ting som har skjedd, men du merker jo at du er ny i et land, og ting er ikke det samme som det er hjemme i Norge. Litt byråkrati er det selvfølgelig, og når du da er ny og ikke kan språket helt, så er det klart at det ikke bare er å gå rett frem og vite hva du skal gjøre. Vi har måttet finne ut litt underveis da. Men det er sånn at du kan komme inn på et kontor i Italia og ikke kunne et ord italiensk og de kan ikke et ord engelsk; likevel klarer vi å få til det vi ønsker.

Stein: Det er en ting som har vært en positiv overraskelse, og det er den forestillingen vi har om at alle sør i Europa jobber så lite og er så late. Håndtverkerne vi har hatt på gården i forbindelse med oppussing og ombygging i kantina, har jobbet skikkelig bra. Det har altså vært søkk imponerende å se innsatsen. De står på altså.

Det står jo tre vinflasker her, og de er altså fra deres produksjon. Det hadde jo vært fristende å prøvesmake en av dem.

Hilde: Vi kan jo åpne denne da. Dette er en barbera-vin, og det er den druen vi har mest av på gården. Vi har fire forskjellige typer druer: Barbera, freischa, nebbiolo, dette er alle tre rødvinsdruer, og i tillegg har vi en hvitvinsdrue som er chardonnay. Så barbera d›Asti, som er denne vinen, er hovedvinen vår. Denne har vi mest produksjon av i året.

Hvor mye produserer dere av den da?

Vi produserer ca. 6.000 flasker i året. Og totalproduksjonen vår er på ca. 10.000. Men den er egentlig på tur opp nå, fordi vi føler vi har brukt det året vi har vært der ganske effektivt. Vi har plantet noen nye planter, pluss at det er noen planter som ble plantet for ca. tre eller fire år siden som nå begynner å gi avkastning. Fra du planter en vinstokk til du kan begynne å høste av den, går det fem år.

Hvordan har denne blitt mottatt i markedet?

Hilde: Veldig godt. Barbera d›Asti har jo av og til ligget litt i skyggen av barbera d›Alba. Men nå har jo egentlig Alba området nebbiolo-druer som sin hoveddrue, som da er Barolo og Barbaresco sine merkenavn. Og nå er det sånn at i fra i fjor så har man lov til å kalle superiore vine, den som er fatlagret og som er den eksklusive vinen, for Nitsa vin. Og det er barberadruene. Akkurat den her er ikke fatlagret, men den er lagret på tank og er blitt veldig godt mottatt. Det er en drue som passer til veldig mange forskjellige typer mat.

Hva kunne dere om vin før dere dro ned og begynte å lage vin?

Stein: Vi kunne ikke så mye. Vi har lært enormt mye underveis. Det har vært en av de tingene som er veldig hyggelig. Det er ingen som sitter der og holder hemmelig hvordan de lager sin vin. Der ønsker de at området skal bli best mulig. At flest mulig viner skal bli best mulig. Og der får du hjelp og råd fra de andre i nærområdet.

Hva savner dere mest med Harstad når dere er i varmen og jobber?

Stein: Ski og vinteren.

Hilde: Nordlys og midnattssolen. Det har vi ikke nede hos oss, men vi har mange andre fine ting. Men det som er så flott, er egentlig det at vi er så heldige å ha hytta her, slik at vi har muligheten til å komme nordover i vinter og gå på ski og få med oss både snø og nordlys og alt det som vi mangler.

Når får vi gleden av å ønske dere velkommen tilbake til Harstad neste gang?

Stein: Vi diskuterte vel akkurat om vi ikke burde rive oss løs fra innhøsting og gjester til arktisk vinfestival i september. Så vi prøver å få til det.

Hilde: Vi får se om vi får det til, men vi må i alle fall prøve. Det hadde vært veldig morsomt å være med på det. Hvis ikke, kommer vi ikke før til jul igjen.

Transkribert av

Aurora Øverland Henriksen.

En stor takk til Hilde Berthung og Stein Thorbjørnsen for at de ville dele sin historie.