Befolket av innbyggere som vet å sette pris på besøk. Til den som frykter ei ferge som er så lite å stole på at passasjerer som forviller seg ut til Grytøya omtrent ikke kommer seg tilbake til byen igjen, er det bare å si: Ta sjansen! Du kommer ikke til å angre. Tvert om.

Ørna kommer i lav høyde fra en sving ut over det evig rullende storhavet, og har sikta seg inn mot Grindleia, et beroligende utpust i en skjermet passasje mellom Grytøya og steingarden utafor, uværsskjoldet som har beskyttet øyas nordbosetning Grøtavær mot salte stormspøtt fra en altfor ofte frådende Andfjorden.

Ørna ser ikke alarmerende mye aktivitet der den kurser sørover mot Toppsundet, Elgsnes og Kasfjorden.

Men masse er på gang i framtidsbeeretningen om Grøtavær og de nærliggende bygdestrøk. Bare se på den naustrekka bortetter fjæra mot tettstedet. Der ligger et og annet vidundernaust, for å si det forsiktig. Ikke mindre enn to gjestehavner er lagt ut i kaimiljøet - sa vi at grytværinger må regnes ekstra gjestmilde? I høyre øyekrok skimtes et eldorado av korallstrender, små grasbanker å strekke ut en sliten padlekropp på, flyndreskaller å utforske, og hav akkurat kaldt nok til å temperere medbrakt skummende lesk til noe like opp til perfeksjon.

En stor del av Grøtavær var omtrent ikke besøkt av lokalbefolkninga, overgitt i forsvarets strengt inngjerdede hender i mange tiår. Etter at den kalde krigen hadde tødd opp noen hakk lå området brakt, og øyfolket tok det sakte og skrittvist i bruk. Nylig er det «tilbakelevert» til fritt bruk. Store planer verserer om utbygging!

Men nå folk gjenoppdager området, kommer gjemte perler offentligheten for øyet. For eksempel Grytøyas nordpunkt Skarsteinneset, som ifølge lokalbefolkninga er et kapp med ei romansekraft av så mytiske dimensjoner at det er anbefalt besøkende å ha kobla handjern på når det spaseres, spankuleres, promeneres eller trabuleres der ute - spesielt nå om dagen, når sevja stiger, og man blir opprømt av noe så lite som ei solsprekk, for ikke å snakke om når det bærer mot gullsprutende midnattssolnetter.

Troverdige grytværinga skal, med stenk av vel vitende, ha humra lett persifløst i skjegget, da det forlød at Nupen, i nabokommunen Kvæfjord, var kåra til nasjonens mest romantiske sted.

- Den som har sett midnattssol fra Skarsteinneset har ikkje sett så lite av verdens herlighet, og jeg gremmes på vegne av harstadværinga - ja og kvæfjerdinga for den del - når jeg tenker på hvor lite de må ha sett av romantiske steder...men vent litt, ka du gjør? Det herre får du ikkje skrive nåkka om!

- Nehei. Så det var bare bløff.

- Nei men vi vil jo førr farsken ha det førr oss sjøl.