Tall fra tidligere Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning fra 2013 viser at landbruket i Harstad hadde en brutto omsetting på 80 millioner kroner, og sysselsatte i alt 110 årsverk. De siste ti årene har bøndene investert for 100 millioner kroner, i tillegg til investeringer i løpende driftsinvesteringer.

Målet for bondelaget er å få oppmerksomhet rundt landbruksnæringen. Og tirsdag inviterte Grytøy og Trondenes bondelag samtlige politiske partier til Røkenes Gård der de ble servert kortreist mat produsert fra nærmiljøet. Politikerne fikk også nyttig informasjon om tilstanden for jordbruk og skogbruk i kommunen.

– Stort sett alle partiene var representert. Jeg er kjempefornøyd med responsen. Det var over all forventning, sier leder i Trondenes bondelag Paul Lund.

Fra politisk hold ble det antydet at landbruk burde bli tema i et kommunestyremøte om ikke så lenge.

Landbrukssjef Marius Nilsen holdt foredrag om landbruket og skisserte hva slags utvikling som skjer.

– Antall bruk går kraftig ned. Enhetene er blitt betydelig større. Produksjons- og høstemetoder er i kraftig endring. Rundballer tar over for silolagring, kunne Nilsen fortelle.

I møtet kom det også fram en gledelig nyhet om at det er i ferd med å skje et generasjonsskifte i landbruket. Ungdom har i flere år vegret seg for å overta familiebruket, men

de siste fem årene har antall unge bønder økt kraftig.

– En rask og høyst uoffisiell oversikt viser at vi i alle fall har fått 12 unge bønder under 45 år, forteller Lund.

I flere år har investeringslysten i landbruket vært stor, og fortsatt er det flere som vil investere i nye driftsbygninger.

– I vår kommune har syv av 18 melkeprodusenter gått over til lausdrift. Det betyr at kyrne går fritt rundt i fjøset, og ikke er bundet til en bås. Bøndene har for øvrig frist til 2034 med å legge om fra båsfjøs til lausdrift. Det er ikke alle av de 11 brukene som i dag har muligheten til å foreta en så stor investering som det kreves å gå over til lausdrift. Hovedårsaken til dette er mangel på areal, sier Marius Nilsen.

De viktigste utfordringene fremover er svak rekruttering til landbruket. I tillegg er det mangel på dyrka jord i området der satsingen skjer. Det er behov for betydelig nydyrking, og det kan være utfordrende å få til gode løsninger med sektorinteresser som kulturminner og reindriftsinteresser.

I tillegg er landbruket i bynære områder under press. Som eksempel nevnes Mustapartajordet som før var dyrket mark, og som nå er blitt boligområde. Planlagt golfbane i Sørvik er et lignende eksempel.

I møtet med politikerne ble det påpekt at landbrukets utøvere trenger politisk støtte gjennom god tilrettelegging og bidrag til mindre enheter.