Hver vår i Harstad markeres de som har fått statsborgerskap i en seremoni organisert av Fylkesmannen.
Lørdag var det 55 personer som fikk mange oppmuntrende og noen strenge ord fra talerne. En av dem som avga troskapsløftet, og gikk på scenen for å få håndtrykk og bok fra fylkesmannen, var Malik Prince Kourbong Kan fra Skånland.
– Først trodde jeg det skulle gå fint, men da jeg så alle folkene holdt jeg på å gå ned igjen fra scenen, sier Kan som blir 15 år i november.
Advarte mot selvforherligelse
Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) sa at han er glad for at Norge får nye borgere med noe nytt å tilføre landet.
– I dag ser vi mer negativ nasjonalisme internasjonalt og i Norge. Det foregår en selvforherligelse av egen kultur, og andre kulturer oppleves som et angrep på det norske. Men som historien viser, er det kulturene som er åpne for verden rundt seg som lykkes. Norge er på sitt beste er når vi er nysgjerrige på det fremmede, sa Fylkesnes som selv understrekte sine tyske røtter i sin tale.
Rettigheter og plikter
Fylkesmann Bård M. Pedersen sa at seremonien viser at Norge ønsker de nye borgerne velkommen. Personer fra 18 ulike land er nå borgere på linje med alle andre i kommunene de bor i dag: Bardu, Målselv, Harstad, Lenvik, Tromsø, Ibestad, Kvæfjord, Nordreisa og Skånland.
De 55 nye borgerne kommer fra Burundi, Eritrea, Irak, Afghanistan, Ecuador, Syria, Filipinene, Elfenbenskysten, Brasil, Somalia, Tyrkia, Myanmar, Iran, Etiopia, Kongo, Kamerun og Trinidad og Tobago
– Dere har forventninger til samfunnet, og samfunnet har forventninger til dere. Alle som bor i Norge skal ha like muligheter, rettigheter og plikter. I Norge skal alle få likeverdige tjenester uavhengig av familiebakgrunn, kjønn, religion og seksuell orientering. Pliktene andre veien gjelder bestemmelser om å betale skatt, gi barn skolegang og følge Norsk lov, sa Bård M. Pedersen.