Mjukt bygdelag oppunder tindeparken

Superterreng: Alvestad er belønningen du får når du våger deg langs fylkesvei 15 Bremmen foran bebyggelsen er Veneset, hvor det finnes mye interessant arkeologi, et av de tidligst bebodde steder i distriktet. Sjekk veneset.no for mer. Vinteren er satt på langdrift på Grytøyas tinder, noe bildet bærer tydelig preg av - og skiglade vet å sette pris på, til langt ut mot midtsommers. Foto: Knut Godø Foto: knutgodo@gmail.com

Med så usikker fergeforbindelse er det én egenskap grytværinger får øvd på, mer enn andre.

Grytværinger har nok mange egenskaper og kvaliteter, de skiller seg såvisst ikke fra anna folk. Men de har fått øve seg på å holde humøret oppe mer enn humør. Spesielt ytterst mot nord på øya. Der stedene heter Dale, Alvestad og Grøtavær.

Hva som er spesielt med humøret til grytværingen? For eksempel har de verdens dårligste fergeforbindelse. Når fergene ikke står, ja så går de ikke, men mister grytværingene humøret for det? Og når de endelig går er de altfor små, og får nesten ikke med seg biler, og så gamle er de (noen er ombygde uthulte trestammer) og så elendig vedlikeholdt, at det eneste sikre med denne mest brukte fergeruta i Harstad kommune er den uunngåelige evinneligheten i at det alltid - alltid - er like før ferga stopper.

Ikke nok med det. En bilist som har vist mangelfull forstandighet ved å ta en kjøretur bortover Fylkesvei 15 oppunder de hengende, evighvite tinder ut mot nordvest, kan jo være livsikker på å få en stein i skolten. En stor en. Som kommer høyt oppe fra. Alt er høyt på nordvestre delen av Grytøya, hvor ørna ser ned på bebyggelsen på Alvestad - et mjukt navn på en hard plass - ja, og bratt. Men mister grytværingene humøret bare for at de fra tid til annen mister hodet? Ikke tale om. Ikke engang været gjør særlig mye av seg. Det er en kjent sak at hvis det vifter vennlig i byen, pisker det skinnet av stålstenger der ute i nordvest, de siste centimeter fast land under føttene kommunen eier og har i den himmelretningen.

Neida, når det smeller mellom novene som verst er det bare å stille inn en ekstra brei vinkel i sjøbeina, så tar hverdagen også en grytværing i handa som ei snill tante, og rusler inn mot helg og stille. Vi snakker plutselig om noe av det aller sweeteste i hele kommunen. Noen sentrumsborgere har oppdaga Grytøya til gagns. Det er de som tar ferga over, går i land og trasker rettt til fjells med ski på ryggen, opp til tusen meter, tar på skiene og kjører pudderkilometer rett ned ad fjellveggene, inn og ut av smale skar, og dalgangene blir oppdimensjonerte, frydefulle halfpipes.

Forholdene, som har knødd, vridd, stuka og kvesset øyfolket opp gjennom generasjonene, har naturligvis gjort grytværingene til noe av det hyggeligste folk du oppregne kan - muligens må ørna helt til Meløyvær for å finne dess like.

Stor natur skaper også stor poesi. Bare se på stedsnavnene ørna svever over denne aprildagen som for en gangs skyld ikke besto av slaps, drevs og nullføre. Vi fikk en værslitt alvestadværing til å plassere navnene ut i bildet, og Pål Alvereng, inngrodd væring som har snudd hver stein på denne delen av Grytøya - og det sier ikke så lite - brukte kort tid. Ørna kan nyte navn som Flynderfjellet, Småtindfjellet (ikke akkurat noe lite fjell), Mosthallarn og Skamløysa - sistnevnte er forresten også navn på et bra øl fra Alverengs bryggtanker.

Alvereng minner forresten om at det helt i venstre bildekant er lagt ut noen boligtomter. For er det noe grytværingene ønsker seg mer enn bedre fergeruter, er det å nyte ei kald ei og en burger inne blant saltstenkte naustvegger.


Som ørna ser: Flat og fruktig miniprærie blant steinkolosser

Stopp en hal. La øynene ta seg en fest på denne deilige framveksten. Norske nes med like slake og bredt svungne former kan forvente fredning, og status som viktige attraksjoner.



Et klassisk amfi mellom åsene, skogen og elva

Hvis turgleden har bedre kår i denne lille bynære grenda enn nesten alle andre steder i byen, burde ingen undres.



Utrydningstruede strender, holmer og sund

- Sånt lys finnes jo ikke. Du må tone det ned litt!

 
Utforsk tema:
Mer å lese på ht.no:
Leses nå:
Nyheter

Nato rundt på 90 minutter

Fra Balkan til Mozart via storband til Tyskland, til Strauss og Dyrenes karneval, til Bræin.

Multicultura 2017:

Viser fram mangfoldet

Og mangforldet består av musikk, dikt, kor og dans.

Havnet i grøfta

Det virker å være sesong for steinras.

Politiet advarer: Mann ristet og truet 8-åring

Politiet ber foreldre passe på etter at gutter måtte løpe fra sint mann.

Her samler de inn penger til TV-aksjonen

TV-aksjonen i Harstad gjorde onsdag en tjuvstart. Målet var byens bedrifter. Se video lenger ned på siden.

Annerledesklubben

I de fleste lokale klubber snur man seg nå til høyre og venstre for å klare å stille lag til kamper. Foruten i Skånland da. Der er det helt motsatt.

Multicultura 2017:

Viser mangfoldet

Stor stein i grøfta

Det virker å være sesong for steinras.