For 17 år siden var 7 år gamle Fredrik Skaftnes på alle måter en livlig og frisk gutt, som likte å leke ute og frydet seg i barndommen. Fremtiden skulle derimot bli dyster for Fredrik, og i dag er alt annerledes. Han har verken syn eller luktesans, og er avhengig av sterke medisiner for å behandle de mange plagene han har i hverdagen.
Faren Stein glemmer ikke begynnelsen på marerittet. Han forteller at det hele startet 26. januar 2000 da læreren hans merket at unge Fredrik hadde fått problemer med synet.
– Vi dro til lege flere ganger, men plagene som Fredrik hadde ble uheldigvis ikke plukket opp etter flere møter med helsetjenesten. Det var først etter at helsesøsteren tok han til optiker at vi fikk henvisningen videre til synslege, forteller Stein.
Tiden gikk, og dager ble til måneder. Først i april fikk unge Fredrik komme til synslegen på sykehuset i Harstad.
Cyste
Da de ble mottatt på sykehuset i Harstad ble diagnosen klar etter en CT-skann. En væskefylt cyste hadde vokst seg stor i Fredriks hjerne, og nå presset den på både synsnervene og hypofysen. Den måtte behandles, og etter å ha blitt videreført til Universitetssykehuset i Tromsø, ble Stein anbefalt av legene å la Fredrik gjennomgå en behandling med en radioaktiv isotop, som skulle brenne bort cysten. Et inngrep de aldri hadde gjennomført i Tromsø tidligere.
– Vi fikk beskjed av en spesialist på morgenen etter at vi måtte dra til Bergen for å behandle cysten. Ettersom ekspertene på Haukeland sykehus var de eneste i Norge som hadde ekspertisen til å gjennomføre inngrepet, forteller Stein.
Det skulle bli lettere sagt enn gjort, og etter en lengre diskusjon med den ansvarshavende legen, ble de nektet en henvisning til Bergen.
– De insisterte på å gjennomføre inngrepet i Tromsø. Selv om de verken hadde nødvendig spesialkompetanse, spesialutstyr eller prosedyrebeskrivelser til å gjennomføre inngrepet, forteller Stein.
Den 05. mai ble Fredrik operert i Tromsø. Dette skulle bli det første av flere inngrep som Fredrik måtte gjennom.
Blind
I tiden etter operasjonen virket alt som det skulle. Fredrik var til dels tilbake til sitt vanlige livlige selv, og de feiret under sommerferien på Lanzarote som om livet skulle gå videre. Det skulle dessverre ikke vare.
– Vi merket ingen store forskjeller på Fredrik på denne tida. Det eneste var at han så noen linjer dårligere på synsprøver, og ellers var han i fin form, forteller Stein.
I september dro Fredrik tilbake til Tromsø for sjekk, og 12 september valgte legene å gjennomføre et radikalt kirurgisk inngrep. Dette medførte at ikke bare cysten ble fjernet, men også friskt vev rundt.
– Jeg glemmer aldri det øyeblikket da Fredrik våknet opp etter operasjonen, og han spurte om moren kunne skru på lyset, forteller han alvorlig, før han fortsetter:
– Hadde vi fått riktig behandling kunne alt dette vært unngått. Spesiallister som jeg har snakket med, forteller at Fredrik burde blitt helt frisk. Radikal kirurgi burde ha vært unngått for enhver pris.
Dommen
Etter flere runder i rettssystemet, fikk Fredrik og Stein nylig beskjeden fra Hålogaland lagmannsrett, 17 år etter marerittet begynte. Skadene som Fredrik har fått i ettertid skyldes operasjonene. Fredrik fikk fullt medhold i retten, og NPE (Norsk pasientskadeerstatning) valgte å ikke anke saken videre til høyesterett.
I dommen kommer det fram at det ble gjort flere grove feil i behandlingen av Fredrik.
– Totalt så ble det påvist over 400 feil i behandlingen, som også kommer fram i dommen. Det er en tragedie at så mye feil skal kunne skje. Det viste seg i ettertid at de hadde sølt store mengder med den radioaktive væsken i hodet til Fredrik, som førte til skader på synsnervene og hypofysen, forteller han.
Hemmelighold
Faren legger ikke skjul på at han har vært fortvilet over det han har opplevd som hemmelighold og mangelfull informasjon fra de involverte i saken.
– Det har vært en prøvelse å finne ut av hva som har skjedd. Det har vært mye hemmelighold, og det har ikke vært lett å finne fram til alle journalene for å finne ut hva som skjedde, forteller Stein.
Ikke over
Stein som nå har kjempet en hard kamp over de siste to tiårene for sønnen i rettssystemet, er lettet over at de nå endelig har vunnet fram.
I takt med tiden har antallet dokumenter, og hans egen kompetanse innen feltet vokst seg stor. Men enda leter han etter svar.
– Det har tatt meg 17 år å finne ut av alt, og enda er det ting som jeg vil ha svar på. Erstatningsutmålingen starter jo nå, og det er fortsatt mye å gjøre. Det kampen er ikke helt over enda, slår han fast.
UNN Tromsø ønsker ikke å kommentere saken.
