Uttalelse fra årsmøtet til Norsk Tjenestemannslag, Harstad:
Forsvaret står igjen foran store omstillinger som vil berøre de ansatte og mange lokalsamfunn. I Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) er det planlagt med en modernisering av Forsvarets kapasiteter og en økning av budsjettene. Beklageligvis er ikke LTP og forsvarsbudsjettet en ensidig styrking da det både stilles krav til sentralisering av strukturen og økonomisk effektivisering.
Kravene som stilles beløper seg på hele 1.4 milliarder kroner mellom 2017 til 2020 og de vil bli meget krevende for organisasjonen og de ansatte. Redusert bemanning, billigere utdanning, færre baser og såkalte kvalitative forbedringer er de fire hovedområdene Forsvaret kutter i de kommende årene. Dette for å kunne finansiere nødvendige investeringer som allerede er vedtatt.
Etter vår mening er det absolutt nødvendig med disse nyinvesteringene for å ha et relevant forsvar også i fremtiden. Bekymringen ligger i om det er de riktige tiltakene som iverksettes og om det er kapasitet til å gjøre så store endringer og investeringer uten å svekke forsvarsevnen.
Hvordan vil omstillingen treffe Harstad og vår region?
For Harstad regionen så kan en sikkert hevde at ved og «bare» legge ned Alliert treningssenter i Åsegarden (ATS), og Sjøheimevernet med sin lokalisering på Trondenes, så vil ikke det få de store konsekvensene. Spesielt ikke med tanke på at FPVS (Forsvarets personell- og vernepliktsenter) med underavdelingen Personell- og lønnsavdelingen (PLA) får en bemanningsøkning samt at Evenes skal bygges opp kraftig.
Det er likevel grunn til å gjøre oppmerksom på at til tross for at en i Stortinget i første omgang klarte å beholde Kystjegerkommandoen (KJK) i Harstad så er slaget om KJK’s organisering, lokalisering og fremtid fortsatt uviss. Iverksettingsbrevet fra departementet tydeliggjør dette.
Usikkerheten omkring skjebnen til KJK samt nedleggelsen av ATS på Åsegarden og Sjøheimevernet på Trondenes, kan i verste fall bidra til at nærmere 150 arbeidsplasser forsvinner fra Harstad.
Herunder er det i tillegg til ansatte hos KJK og ATS også en rekke støttefunksjoner til disse som da vil forsvinne.
Så kan man jo spørre seg om hva som er hensikten med å utrede KJK, dens organisering og lokalisering? Etablering av KJK i Ramsund isteden for Trondenes er et alternativ som vi vet utredes.
Hva i all verden tjener vi på det? Kan det tenkes at det etterhvert vil bli lettere og «snik flytte» KJK til Bergen, slik det har vært tilfelle med Marinejegerkommandoen?
De som hadde kalkulert med å få frigjort Trondeneshalvøya (hvor 75% av arealet er skyte- og øvingsfelt) for salg til lukrative formål som boligbygging, industri mv, kan bare glemme det siden halvøya er definert som et militærhistorisk landskap og vil få en vernestatus. En vernestatus som ikke vil hindre fortsatt militær bruk. Hvor blir det da av inntektene ved salg av Trondeneshalvøya?
Alliert treningssenter på Åsegarden (ATS) med dens bygningsmasse og nærøvingsområde (Reinmoen øvingsområde) er vedtatt lagt ned. Dette blir gjort til tross for at det er dokumentert feil i beregningsgrunnlaget, og at allierte avdelinger har tydeliggjort sitt behov for fortsatt å kunne trene i de fantastiske områdene som tilbys. Som følge av at Åsegarden legges ned jobbes det nå med å finne andre lokaliseringer for alliert trening. Hva vil det koste og re-lokalisere alliert trening til andre steder i landet? Skal vi heller trøste oss med at Statssekretæren i Forsvarsdepartementet synes at ideen til Harstad kommune om et privat/militært samarbeid for å tilrettelegge for fortsatt Alliert trening i Åsegarden er god, og at ei privatisering av Forsvaret er veien å gå?
Er Forsvaret gode nok til omstilling?
Vi mener at Forsvaret historisk ikke har vært gode nok til å utvikle sin organisasjon. Feil har en tendens til å gjenta seg uten at dette får noen konsekvenser for de ansvarlige. Det å mislykkes med tiltak fører dessverre til redusert drift og mindre øving - noe som kan svekke forsvarsevnen. Forsvaret viderefører gjerne tiltak som ikke virker og undervurderer tiltak som har vist seg å gi effekt. En grunn kan være at Forsvaret ikke er gode nok til å evaluere tiltak og dermed ikke lærer fra gang til gang.
Også i denne omstillingsrunden ser man tiltak som neppe vil gi varige kostnadsreduksjoner. Lastebilene skal selges til Scania og leies tilbake, vedlikehold skal privatiseres og velfungerende baser selges og bygges opp andre steder. Beslutningsgrunnlagene baserer seg på forhåndsberegninger som ofte er ufullstendige og hvor de samfunnsmessige konsekvenser ikke er vurdert. Erfaringene vi gjør oss er at Forsvaret overvurderer besparelsene ved sentraliseringer og undervurderer omstillingskostnader.
Gir omstillingstiltakene effekt?
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har nylig gjennomført en undersøkelse omkring omstillingstiltak i Forsvarssektoren og hvilke tiltak som gav størst effekt. Resultatet overrasket forskerne da det viste seg at hjemhenting av tjenester gav størst varig kostnadsreduksjon. I de kommende omstillinger blir likevel ikke hjemhenting av tjenester vurdert som et mulig tiltak da et av de underliggende målene er å redusere den totale stillingsrammen. Det å kvitte seg med årsverk har i mange tilfeller blitt viktigere enn å ivareta overordnede målsettinger om å redusere kostnader og styrke forsvarsevnen.
Konsekvensen av å konkurranseutsette støttefunksjoner i Forsvaret medfører at markedet overtar til en høyere kostnad og gir ytterligere innkjøp av konsulenter til en skyhøy pris.
NTL Forsvaret Harstad frykter en ubalansert personellstruktur
For at Forsvaret skal være så effektivt som mulig innenfor tildelte rammer er man avhengig av en balansert personellstruktur. Å ha personell med god kompetanse og lang kontinuitet er en suksessfaktor for Forsvaret som organisasjon.
Konsulentselskapet McKinsey har på oppdrag for Forsvarsdepartementet undersøkt hvilke områder i sektoren som kan forbedres og effektiviseres som grunnlag for overføring til operativ virksomhet. Et av to hovedfunn var at Forsvaret har en personellforvaltningsmodell som ikke er hensiktsmessig. I stor grad handler dette om at militært personell tilsettes i støttefunksjoner som HR og anskaffelsesstillinger uten nødvendig sivil kompetanse. Dette i tillegg til et hyppig rotasjonssystem og lang opplæringstid medfører redusert effektivitet.
Denne konklusjon ser ikke ut til å bli tatt på alvor i driftsenhetene i Forsvaret. Allerede nå ser vi at stillinger med behov for sivil kompetanse konverteres til militære stillinger stikk i strid med stortingets intensjoner og overordnede føringer.
MCKinsey anbefaler også å redusere den øverste ledelsen med 300 årsverk da det er et betydelig effektiviseringspotensial på dette området. Vi kan ikke se noen omstillingstiltak som viser at dette blir prioritert i den kommende tiden. Vi er bekymret for driftsenhetenes manglende lojalitet til overordnede føringer og manglende vilje til å gjennomføre tiltak som gir best effekt. En videreføring av en ubalansert og ineffektiv personellstruktur kan på sikt skade Forsvaret og må tas på alvor.
NTL vil være en aktiv medspiller i omstillingen
NTL er den største sivile tjenestemannsorganisasjonen i Forsvaret og har dyktige tillitsvalgte med god kjennskap til avtaleverket og lokale forhold. Som et LO Forbund har vi både styrke og juridisk spisskompetanse, noe som gir våre medlemmer en ekstra trygghet i den kommende omstillingen av Forsvaret. Våre tillitsvalgte står nå foran meget krevende tider hvor vi sammen også denne gangen skal lykkes med å ivareta våre medlemmers interesser.
