Leder ved Evenskjer mottak, Bjørn O. Andsjøen, sier at han vet om 10 mindreårige asylsøkere som rømte fra de to mottakene på Evenskjer og i dag lever i Tyskland og Frankrike. Flere av dem lever på gata.
– Via omveier får vi høre hva som skjer, og vi ser bilder på Facebook, sier Andsjøen.
Han sier at de ansatte på mottaket forteller de mindreårige om hva som kan vente dem hvis de forlater Norge.
– Men de vil dra likevel. De sier at det er bedre å leve på rømmen enn å bli tvangssendt til Afghanistan. På den måten føler de at de har en slags frihet, sier han.
NRK meldte torsdag at flere ungdommer fra norske mottak bor i en midlertidig teltleir under en bro i Paris. De unge guttene kom opprinnelig fra Afghanistan. Dop, prostitusjon og mangel på mat preger hverdagen for flere beboerne.
Andsjøen sier at asylsøkerne gjerne drar flere sammen.
– De er gjerne tre, fire som reiser sammen. Først via Sverige til Gøteborg.
Kjemper for unge asylsøkere
Sverige og sørover
Også ved Hamnvik mottak for enslige mindreårige har det rømt unge asylsøkere. Hun kjenner seg igjen i det Andsjøen beskriver.
– Det er vel det samme over hele linja. Vi har ikke hatt noen direkte kontakt med de unge som drar fra mottaket, men via andre hører vi at de som er forsvunnet ender i Sverige og sørover i Europa, sier mottaksleder Jorun Gideonsen.
Hennes inntrykk er at de fleste havner i Tyskland og Frankrike.
– En gutt forsvant for rundt 14 dager siden. Han sa at han ikke kunne reise tilbake til Afghanistan. «Mamma sier at hun er redd for at jeg skal bli drept. Hun velger å kanskje aldri se meg igjen fremfor at jeg skal dø» sa han til meg. Det er mange tunge avgjørelser, sier Gideonsen.
Regjeringen sender tilbake
Antallet mindreårige som rømte fra norske mottak skjøt fart for omtrent et år siden. Dette etter at norske myndigheter gjorde det klart at man ville sende ut asylsøkere så snart de fylte 18 år og ikke hadde grunnlag for beskyttelse mot retur til hjemlandet.
Dette gjaldt spesielt unge fra Afghanistan. I 2015 kom 5.000 mindreårige til Norge. 63 prosent av dem fra Afghanistan, hvor norske myndigheter mener at det er trygt å oppholde seg i deler av landet.
– Det var ved juletider for et år siden at avslagene begynte å komme, sier Andsjøen ved Evenskjer mottak.
Selv om det er lenge til noen av ungdommene blir 18 år, velger flere å reise ut av landet mye tidligere.
– Til tross fora at de kan leve her et år til, så drar de. De hører om folk som sendes ut med tvang og blir redde. De får panikk og tar ikke sjansen på å sitte på mottaket, sier hun.
Legger ned mottak
Det er i dag bedre plass enn før på mottakene i Ibestad og på Evenskjer.
I sistnevnte bygd legges snart Evenskjer mottak ned, mens Elvemo mottak skal drive videre. Alle er innrettet for mindreårige.
Regjeringens politikk for å hindre at nye flyktninger kommer til Norge, har vært effektiv. Norge har den største nedgangen i asylankomster i Europa. I 2016 kom 3.460 asylsøkere til Norge. Det er det laveste tallet på nesten 20 år, skriver Aftenposten.
– Vi er 13 ansatte som må finne noe annet å gjøre, sier Andsjøen ved Evenskjer mottak.
Formidler kontakt
Sjømannskirken i Paris formidler kontakt mellom norske hjelpere og mindreårige asylsøkere som har vært på mottak i Norge.
– Folk i Norge lurer på om vi kan videreformidle penger eller bistå på andre måter. Vi gjør det vi kan, men det er en vanskelig situasjon. Vi er en liten stasjon med få ressurser, sier Kjersti Jåvold Landmark som er praktikant ved sjømannskirken.
En av dem kirka formidler hjelp fra ønsker ikke å stå fram med navn i Harstad Tidende, men forteller:
– De har lite mat, men får noe fra frivillige organisasjoner. Av og til blir det slåsskamp om maten og noen ganger brukes kniv.
Han sier at det bor omtrent 30 mindreårige asylsøkere som har vært i Norge på gata i Paris.
– Jeg er i jevnlig kontakt, og hygieneforholdene er vanskelige. Flere har bare et teppe over seg om natten.
Erfaring de kan dele videre
Landmark sier at de som har kommet seg til Frankrike klarer seg i varierende grad.
– Det er i all hovedsak oppegående personer, men trykket er stort i Paris og det kan ta tid før man kommer seg på mottak. Men flere møter folk som snakker samme språk og har erfaring som de kan dele videre.
Flere oppholder seg i bydelen «La Chapelle», nord i Paris, melder NRK.
Oryakhail (18) fra Steinkjer, forteller om en tøff tilværelse på gata i Paris.
– Det er vanskelig å leve i Frankrike. Vi er mange som bor ute. Dere kan se det selv. Det er telt overalt på Porte de La Chapelle. Om natten drikker folk her mye alkohol og røyker hasj. Da klarer de ikke å kontrollere seg. De vil slåss. Vi er redde for dem. Vi prøver å passe på hverandre ved å holde sammen, forklarer Oryakhail, til NRK.