Statoil har nylig flyttet nærmere Harstad sentrum, inn i det som lenge har blitt kalt et signalbygg.
–For Statoil er dette først og fremst et signal på at vi fortsatt har tro på Nord-Norge, sier Siri Espedal Kindem, sjef for Drift Nord.
Hun er veldig fornøyd med å ha flyttet inn i det som har fått navnet Kaarbøbygget.
Utsikt
–Sjekk den utsikten, sier hun fra sitt kontor i øverste etasje. Der sitter hun i åpent landskap sammen med ti-tolv andre. Hun har ikke fast plass, men er såpass tidlig på jobb at hun som regel får den plassen hun ønsker.
– Jeg må nesten konsentrere meg slik at jeg får jobbet, og ikke bare sitter her og ser på utsikten, Kindem.
Energieffektiv
Bygget, som er på rundt 11.000 kvadratmeter, er topp moderne og det mest energieffektive bygget som Statoil har. Det er halvannet år siden grunnsteinen ble lagt ned, og bygget er nå klar til bruk, sammen med parkeringshuset som har plass til 300 biler.
Leietakere
Bygget er dimensjonert for 600 arbeidsplasser. Statoil har nå en arbeidsstokk på rundt 300 i Harstad, og i nylig flyttet også Kunnskapsparken Nord og Polarkonsult inn.
Gjenbruk
Det er satset tungt på gjenbruk i de nye lokalene. Kontorbygget er et passivhus, og har mye lavere energibehov en dagens standarder tilsier. Primærvarmen til bygget kommer som et produkt fra kjølingen av datahallen. Men gjenbruken strekker seg lengre, blant annet gjennom gjenbruk av møblement; både fra de gamle lokalene i Medkila, med også fra andre kontorer i landet.
– Vi har brukt lokale krefter i omtrekkingsprosessen, og det er gått med cirka 550 meter stoff og 60.000 meter tråd, sier statoilsjefen.
Fremtidstro
– Det var ikke slik at vi ikke trivdes i Medkila, men nå er vi nærmere sentrum, vi er i et industriområde – og så er det et lysere og mer moderne bygg, sier hun, og legger til at bygget er et signal på at Statoil har tro på fremtiden i nord.
– I fjor markerte vi at Statoil har vært i nord i 40 år, og i år er det 20 år siden Norne ble satt i drift; og så har vi produsert Snøhvit i ti år.
Åpning
Når innflyttingen feires, starter det med avduking av Ingeborg Annie Lindahls kunstverk, før gjester og ansatte trekker inn i for taler, festmat og feiring.
På spor etter olje i Vesterålen
Informasjonssjef Anne-Mette Fjærli vises oss inn på møterom A1112 i det nye bygget. Der henger en avstøpning av den første hele fiskeøgle fra Norge. Øglen ble funnet i 1972 av Arne Dalland i lag av sen jura alder (for ca. 150 millioner år siden) ved Ramså på Andøya i Vesterålen.
Det er ikke tilfeldig at den henger der.
– Det har seg nemlig slik at norsk kontinentalsokkel strekker seg innover mellom Andøya og Senja, og deler av den ligger på land, sier Fjærli. Funnet av fiskeøglen bidro til troen på at det kunne være forekomster av olje og gass i området, men på syttitallet var det ikke tillat å bore etter olje til havs lengre nord enn til 62. breddegrad, det vil si områdene rett vest for Måløy og Stadlandet.
Boring på land
Dermed ble det oljeboring på land.
– Vinteren 1972 startet det norske oljeselskapet Norminol, basert på Andøya, boringen av det som i alt blir fire brønner på Norges eneste område med jura og krittbergarter på land, mellom stedene Ramså og Skarsten på Andøya, sier Fjærli.
I forkant ble det samlet inn seismikk, ved hjelp av traktor.
Onshore og offshore
– Selvsagt ønsket man og utforske mulighetene også til havs, men grensen var klar: land er bare land «så langt merra kan gå på lavvann», forklarer Fjærli.
Det ble i denne tiden for øvrig også gjort en forberedende leteboring på Senja. Heller ikke her fant man olje, men derimot førsteklasses grunnvann som tre husstander i ettertid kunne bruke til drikkevann.
Bla om og les videre:
Begynnelsen
Norminol ble for øvrig etablert i 1971 på Andenes i Nordland med formål om å lete etter olje og gass på Andøya.
I 1991 ble selskapet kjøpt opp av Saga som senere ble tatt over av Hydro som igjen fusjonerte med Statoil.
–Så vi kan godt si at Statoil var med på den første letebrønnen på land i Norge, på Andøya i Vesterålen, sier informasjonssjefen.
En million
Fjærli har flere anekdoter fra den spede begynnelsen for oljeindustrien i nord:
Statoils oljekontor i Harstad mottok høsten 1987 et brev fra en fisker fra Andenes. Han skriver blant annet (brevet er forkortet):
«I anledning deres interesse av leiting etter olje så vil jeg anbefale at dere leiter like utafor gården Fiskenes. Min far rodde fembøringsfiske rundt året 1894. En dag ut på høsten, mens de var i ferd med å drage inn en torskegarnlenke, begynte det å komme opp fra bunnen store oljebekk-klumper og en hel del tykk olje. Derfor tror jeg der vil være store mengder olje og gass i området på sjøen like utenfor her på Andøya.
Visst dere etter gitte opplysninger finner olje og gass så ser jeg mig glad for å få litt penger for de gode opplysninger og ønsker dere lykke til.»
Fiskeren var ikke fornøyd med svaret, og året etter sendte han et tilsvarende brev til Esso Oljeselskaps kontor i Harstad (forkortet):
«Som jeg ser av Harstad Tidende har Deres oljeselskap planer om å nedtrappe oljeleitevirksomheten her i Nord-Norge. Jeg vil anbefale at dere leter utenfor gården Fiskenes.
Som dere ser av vedlagte brev har jeg forelagt saken for Statoil men dem minna meg om beretningen om de sovende disipler i Jerusalem.
Merk så snart Dere begynner opp pumpingen av olje antyder jeg et beløp på en million kroner for å anvise denne fiskegrunnen.»
For de som vil vite litt mer:
I begynnelsen av juratiden begynte det store kontinentet Pangea å bryte i stykker, og de enkelte delene drev til hver sin kant. Atlanterhavet begynte å danne seg mellom Nord-Amerika og Europa; klimaet var varmt og grunne hav bredte seg langt inn over kontinentene.
De første, primitive pattedyrene, små dyr på størrelse med mus, begynte å utvikle seg i jura, men perioden er særlig kjent for dinosaurene, som omfattet de største landdyr som har levd på jorden, både planteetere og rovdyr.
I luften seilte flyveøgler, og i havet var dyrelivet preget av svaneøgler og fiskeøgler. Sistnevnte var marine reptiler som levde i jordens mellomalder og utgjorde en viktig del av den marine fauna i denne perioden.
I midten av juraperioden hevet Nordsjøområdet seg til et lavland som ble utsatt for erosjon og vulkansk virksomhet. Et mektig delta, Brentdeltaet, bredte seg nå med en strandsone over hele den nordlige delen av Nordsjøen, og avsetningene her ble senere til Norges viktigste reservoarbergarter for petroleum.
Petroleum er blitt dannet gjennom millioner av år; store mengder organisk materiale ble begravd sammen med slam og leire, og millioner av år med høy temperatur og trykk har ført til at det organiske materie ble dannet til olje og gass; som la grunnlaget for den norske velstanden.
–Fra fastlands-Norge kjennes bergarter fra overgangen jura-kritt på Andøya. Her er sandsteiner, steinkull og skifer hvor dette nesten fullstendig bevarte skjelettet av en fiskeøgle ble funnet, sier Fjærli.
