Ordføreren spolte tilbake til 1896 og minnet om at Kaarbøverkstedet startet sin virksomhet nettopp her av Rikard Kaarbø, byens grunnlegger som i dag står på sokkel utenfor Harstad sparebank.

Samlet skrapjern

– Hans sønn Agnar ville ikke bare reparere båter, han ville bygge dem, også. Dette var i overgangen mellom trebåter og stålbåter, og dermed satte han i gang bygging av en supermoderne båt, i stål. Det kom arbeidere hit som hadde jobbet på Ofotbanen, og de samlet skrapjern for å få nok metall til den første båten, som ble «Sigfrid», oppkalt etter Agnar Kaarbøs søster som døde tidlig. Og skipsverfts-tradisjonen var også en av grunnene til at Statoil etablerte seg her i 1976 og siden har vært her.

Havet viktig

– Siden den gang har industrien stått sterkt i Harstad, og olje- og gassindustrien har bygd seg opp med flere operatører og en mangfoldig leverandørindustri.

Havet og næringer som kan knyttes til havet, har alltid vært viktig for Harstad, som for de fleste kystbyer. De blå næringene har vært, og er helt sentrale i Harstad og Harstads næringsutvikling.

Siden 1976 har Harstad vokst seg til å bli oljebyen i nord. Vi er ingen typisk baseby, i alle fall ikke ennå, men du verden for en kunnskap og kompetanse om olje- og gassfelt som befinner seg i denne byen. Jeg er stolt av at vi har av de beste letefolka i Norge. Det er funnet olje og gass for svært store verdier herfra.

Vår tur nå

– Det er Nord-Norges tur nå. Det er i vår landsdel Norge skal hente verdiene som skal bygge landet for fremtiden. Dette skal gjøres på en bærekraftig måte, parallelt med at vi sakte, men sikkert også bygger ut og utvikler fornybar energi, slik at vi, når den dagen kommer, er klare til å erstatte fossil med fornybar energi.

Men dit er det ennå langt. Foreløpig, og i mange år fremover, er vi fremdeles avhengige av energien vi får fra olje og gass.

Det er Nord-Norges tur, sa jeg. Men har vi ikke hørt dette før? Jo da, det har vi. Vi har hatt våre opp og nedturer, og vi har ventet på den store boomen før. Det har vært Nord-Norges «tur» flere ganger.

Vi har ventet på arbeidsplassene og på den store tilstrømmingen av mennesker som skulle flytte nordover, og onde tunger vil sikkert påstå at vi fremdeles vil vente forgjeves.

Operatører og leverandører har kommet og gått i årenes løp. Arbeidsplasser likeså. Men Statoil har vært her hele tiden. Ikke bare i Harstad, men i hele Nord-Norge. Fotavtrykket fra vårt største oljeselskap er vært tydelig mange steder i vår langstrakte landsdel. Harstad ble i sin tid valgt som hovedsete for Statoils virksomhet i nord på grunn av vår sentrale beliggenhet mellom Norskehavet og Barentshavet.

Saftig ordforråd

– Nord-Norge er en kraftfull landsdel. Folk i nord er direkte og ærlige, og er innehavere av et saftig og blomstrende ordforråd, sies det. I parentes bemerket kan jeg jo føye til at det ikke er enkelt for en søring å komme sørover igjen etter å ha vært på språkkurs i Nord-Norge i 10 år. Jeg skremmer jo vannet av folk der sør. Det blir helt feil med en søring med nordnorsk vokabular … Parentes slutt.

Men Nord-Norge er ikke bare kraftfull, Nord-Norge er også en sårbar landsdel. Sårbar fordi vi har mange ressurser, men vi er få mennesker.

Derfor er det min plikt som ordfører å kjempe for ringvirkninger til vår landsdel. Vi kan ikke risikere at våre ressurser utnyttes og at ingenting eller lite ligger tilbake i vår landsdel.

Det er derfor Statoil og andre operatører hele tiden må kjempe med, og noen ganger mot, politikere som ikke er fornøyde med det som legges igjen etter dem.

Dette vet jeg at Statoil er klar over. Det er enkelt å samarbeide godt med Statoil. Som lokalpolitiker møter jeg forståelse for våre krav om ringvirkninger, et krav som jeg vet det jobbes hardt med for å innfri, men som selvsagt ikke alltid KAN innfris.

Fantastiske opplevelser

– Jeg har hatt noen fantastiske opplevelser med Statoil i mine år som ordfører. Jeg ble blant annet oppringt tidlig om morgenen da «Skrugard» ble funnet. Jeg fikk en ny gledestrålende telefon da «Havis» ble funnet, feltene som etter hvert fikk navnet «Johan Castberg». Drift Nord ble lagt til Harstad i 2012. Det var en gledens dag, ikke bare for Harstad, men for hele landsdelen.

Og i dag står vi her, i et splitter nytt bygg som igjen illustrerer Statoils commitment overfor vår landsdel. Et nybygg i Stavanger ble droppet, men i stedet valgte Statoil å satse i nord, fremtidens landsdel.

Dette bygget står på historisk grunn. Vi står nå midt i Harstads hjerte. Her ble byen grunnlagt, tuftet på skipsbyggertradisjoner og sildafiske. Her lagde Agnar Kaarbø sin første båt, og det var her båtene ble reparert.

Det repareres fremdeles båter her. Vi har Nord-Norges største tørrdokk rett ved siden av her. Tradisjonene holdes i hevd.

En ny æra

– Men tidene utvikler seg, og en ny æra er i ferd med å ta form. Her hvor det før var et rent industriområde, skal det nå i tiden fremover utvikle seg en ny bydel. Nye bygg, grøntområder, kunst og industri skal i skjønn forening vise for all verden at Harstad er en by for fremtiden, at Harstad er et sterkt regionsenter og en by for hele landsdelen. Statoils tilstedeværelse og nye bygg er et godt bevis for det, sa ordfører Marianne Bremnes og overrakte et bilde av Gratangs-kunstner Alvin Jensvold.

– Og det ligger en tanke bak dette bildet; For hver gang dere ser dette bildet så skal dere huske på hun «cocky» ordføreren som sitter oppe i rådhuset og galer og maser om ringvirkninger. Dere slipper med andre ord ikke unna.

Gratulerer med dagen!