Det skjedde fire dager etter at hun mot sin vilje ble utskrevet fra Senter for psykisk helse og rusbehandling Sør-Troms. Olsen er den tredje pasienten ved DPS som i løpet av det siste halve året har begått selvmord.
Tryglet om å få bli
– Vi mener mamma hadde vært i live om Senter for psykisk helse hadde tatt henne på alvor. Mamma tryglet om å få bli på senteret. Hun fikk ikke sove og var nærmest utmattet av mangel på søvn. Hun hadde panikkangst og katastrofetanker. Hun var redd for hva hun kunne foreta seg. Men DPS overhørte mammas fortvilte rop om hjelp og sendte henne hjem, forteller døtrene Lisa-Mari (26) og Sandra Marlen Magnussen (23).
I journalen fra 26. september i fjor skriver DPS: «Pasienten oppgir at hun ikke er enig i utskrivelsen i dag. Pasienten sier hun ikke «klarer» dette, men skal prøve».
– «Kan dokker hente meg cirka 16.30. Jeg er utskrevet om jeg vil eller ei», skrev hun i en tekstmelding mandag 26. september. Jeg hentet henne i byen, og det var forferdelig å se hvor deprimert hun var. Jeg opplevde det som hun gikk inn i en psykose, forteller søsteren Marit Olsen.
Torsdag 29. september var Tone-Lise fortsatt hos søsteren. Hun ordnet seg, røkte og drakk kaffe. Rundt klokken 23 om kvelden pakket hun ryggsekken, og gikk. Hun sa at hun ville være i fred, og sa at søsteren ikke måtte kontakte noen, og slett ikke ambulant team.
Funnet i fjære
Dagen etter fant letemannskapene henne i fjæra ved Husby på Borkenes.
– Skoene, mobiltelefonen, ryggsekken og sigarettene lå igjen på en benk nede ved sjøen, forteller pårørende.
Sammen med morens søster, Marit Olsen, ønsker de å stå fram for å fortelle om 48-åringens desperate kamp for å få hjelp.
Tone-Lise Olsen hadde leilighet i byen, men det siste halve året turde hun ikke å være alene. Hun bodde for det meste hos søsteren Marit på Borkenes, og iblant hos barna.
Døtrene mener at problemene tårnet seg opp for moren etter et medisinbytte i april i fjor. Da måtte hun også slutte med legemidlet Vival, som hun hadde brukt i 30 år.
I journalen står det at pasienten selv ville trappe ned på medisinen. Det har døtrene vanskelig for å tro.
– Mamma hadde god nytte av denne medisinen. Hun fikk store abstinenser etter dette, forteller døtrene.
sier døtrene. Det var ikke DPS som foretok bytte og seponering av medisinen.
Tre innleggelser
Tone-Lise ble etter hvert så syk at hun 23. juni i fjor måtte innlegges på DPS. 18. juli ble hun igjen akuttinnlagt. Da hadde hun puttet i seg 19 sovetabletter og skadet seg med kniv. Hun ble på senteret i ti dager.
– Hvis ikke kniven hadde vært så sløv, så hadde jeg klart å ta livet mitt, hadde moren sagt.
Da Tone-Lise ble innlagt siste gang i september, står det i journalen:«Det er viktig å presisere at episoden forut for forrige innleggelse, der pasienten kuttet seg med kniv, vurderes som selvskading - og ikke et reelt selvmordsforsøk, dette uti fra lokalisasjoner og omfanget av skaden». Samtidig står det at «pasienten har angst hele tiden». Hun klarer ikke å være alene på rommet.
«Sier at hun er redd for å få tanker om at hun ikke vil leve mer. Har ikke slike tanker nå, og vil ikke gjøre noe når hun er i avdelingen. Hun har tankekaos og krisetanker og ønsker medisinvurdering så snart som mulig.»
Pårørende er bitter på Senter for psykisk helse Sør-Troms for at ikke moren fikk nødvendig hjelp.
– Vi savner mora vår hver eneste dag. Hun var en fantastisk mor, bestemor og søster når hun var frisk. Besteforeldrene våre gråter hver dag over tapet av en kjær datter, sier de fortvilte pårørende.
Jobber med å forebygge selvmord
Avdelingsleder Anita Vaskinn opplyser til Harstad Tidende at det jobbes aktivt på senteret og døgnenheten med å forebygge selvmord.
Vaskinn er avdelingsleder for Avdeling sør, der Senter for psykisk helse og rusbehandling i Sør-Troms er ett av sentrene.
Hun ønsker ikke å kommentere den aktuelle saken, men kan på generelt grunnlag si at når det skjer at en pasient tilknyttet sentrene begår selvmord, blir saken automatisk innrapportert til Helsetilsynet.
– Klinikksjef Magnus Hald opplyste nylig i avisa at det på landsbasis har vært en økning i antall selvmord innenfor psykisk helse. Når en pasient tar sitt eget liv, gjør klinikken alltid en gjennomgang av hva som har skjedd, og vi prøver å ta lærdom av det som har skjedd.
Hun opplyser at risikoen for å begå selvmord er større blant pasienter med psykiske lidelser enn i befolkningen forøvrig
– Vi prøver å forebygge, og å opplyse om hvor folk skal henvende seg hvis de går med slike tanker. Dessverre greier vi ikke å fange opp alle, sier Vaskinn.
Ønsker dialog
Hun påpeker at når behandlerne opplever at det er overhengende selvmordsfare, blir pasienten fulgt opp tett.
– I den aktuelle saken ble pasienten skrevet ut av senteret mot sin vilje. Hvorfor skjedde dette?
– Jeg kan ikke kommentere konkrete hendelser i media, men ønsker gjerne dialog med de pårørende. På generelt grunnlag kan jeg si at vi ved alle utskrivelser av pasienter gjør en grundig vurdering der vi blant annet ser på om det er hensiktsmessig at pasienten blir liggende inne, eller om vi kan gi vedkommende et forsvarlig tilbud ute, sier avdelingslederen. Dette skal gjøres i dialog med pasienten.
Innleggelser i spesialisthelsetjenesten skal skje når annen oppfølging ikke er tilstrekkelig. Det er altså både faglige og økonomiske begrunnelser for at innleggelser over lang tid ikke er det behandlingsalternativet som velges.
