Så kom LO og NHO til enighet i årets tariffoppgjør, innen tidsfristen og med en retorikk preget av at noe fortsatt er på skinner i en ellers turbulent verden. LO-leder Gerd Kristiansen sier seg tilfreds med et solidarisk og likelønnsprofilert oppgjør, mens NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener å ha strukket seg langt – og begge bruker betegnelsen ”ansvarlig” om rammen på 2,4 prosent, der det aller meste består av overheng fra i fjor og forventet lønnsglidning. Trolig har de dekning for betegnelsen. Nå gjelder det å utnytte den styrken som ligger i et ansvarlig oppgjør – til å få mer fart på omstilling og jobbskaping i næringslivet.
En eventyrlig, oljedrevet og langvarig økonomisk vekst har som kjent flatet ut. Mens partene i lønnsoppgjøret kom i mål, satt regjeringen i sin budsjettkonferanse, hvor det handler om å tilpasse seg en ny og strammere virkelighet. Den lange vekstperioden hvor de ansatte fikk en rimelig andel av gevinsten, førte Norge til topps på den europeiske lønnsstatistikken. Svekket konkurransekraft for mange eksportbedrifter, er blant skyggesidene. Før eller senere måtte lønnsveksten komme på linje med konkurrentlandenes for å sikre arbeidsplasser – og omstillingsevne.
Å gjenta fjorårets oppgjør, med nedgang i kjøpekraften, var verken realistisk eller ønskelig – neppe heller fra NHOs side. For et ansvarlig oppgjør bør også gi rom for en vekst i etterspørselen etter varer og tjenester på hjemmemarkedet og holde hjulene i gang i såkalt skjermede næringer. I det videre løpet er det imidlertid flere forhold som må klaffe. Både lokale forhandlinger i privat sektor og oppgjøret i offentlig sektor må holdes innen rammen; lederlønninger kan gjerne tilføyes.
I privat sektor vil reiselivsnæringen bli fulgt med spesiell oppmerksomhet, etter at de ansatte i fjor streiket seg til lokal forhandlingsrett – til bruk i en tid med skjerpet krav til moderasjon. Videre får man sette sitt håp til en prisvekst uten store overraskelser, med strømprisen blant usikkerhetsfaktorene. Forhåpentlig kommer også resten av årets mellomoppgjør i havn med ansvarligheten intakt, etter en start som igjen bekrefter den såkalte frontfagsmodellen fortrinn: industriens konkurranseevnen legger rammene.