Nordland fylkesting har klare vedtak om Nordland som region, men har åpnet for at søndre del av Troms med Harstad kan inngå i Nordland region.

– Nordland bør vurdere som mulig alternativ at Nordland og Troms sør for Lyngenfjorden kan utgjøre en region, sa daværende fylkesråd Odd Eriksen på KS sin strategikonferanse i Bodø allerede i 2007.

Tanken er altså ikke ny. Når nå ideen trekkes fram igjen, er det ikke til applaus fra harstadordføreren.

– Vi har absolutt ingenting som går mot Bodø. Harstad har alltid sett nordover, både i forhold til politi, utdanning og helse, sier Bremnes.

– At noen nå har funnet ut at det er en god idé at fylkesgrensen skal gå i Lavangen dersom Nord-Norge skal deles i to, er en tilsnikelse. Det er utopi å tenke at det er fornuftig, sier hun.

Én region i nord

Ifølge Bremnes tenkes det i slike baner også på tvers av partiene.

– For meg blir er det et forsøk på å kare til seg Harstad, slik at Harstad og Narvik havner i én region, sier hun og understreker:

– Kommunestyret i Harstad har vært veldig tydelig på at vi vil ha Nord-Norge som én region, alternativt dersom landsdelen skal deles i to, at grensen går ved Tysfjord. Hvis vi har én region blir det ikke noe kluss i forhold til Lofoten og Vesterålen. Sammen med Ofoten og Sør-Troms, altså Midtre Hålogaland, blir vi en sterk region i den store nordnorske regionen.

– Det mener jeg vil være det mest fornuftige. Da får vi jobbet sammen slik vi er vant til uten å bli sperret av en fylkesgrense.

Spenstig forslag

For ei uke siden sa hun til Harstad Tidende at hun ville ha en todelt løsning.

– Jeg har aldri vært sterk på det. Egentlig har jeg alltid villet ha én stor, nordnorsk region, sier hun.

– Jeg har fundert på om det blir for stort, men hvis vi får Midtre Hålogaland som én region i den store nordnorske, blir vi et tyngdepunkt.

Hvor en regionhovedstad i en samlet landsdel skal ligge har hun ikke fokusert veldig mye på. Men, sier hun:

– Den kan gjerne deles mellom Harstad og Narvik. Det hadde vært spenstig. Men for meg er det naturlig å tenke Tromsø. Det viktigste blir uansett å bygge regionen.

– Men ett sted må jo fylkeshuset ligge, og det kan like gjerne ligge i Harstad eller Narvik, som Bodø og Tromsø. Det er heller ikke noe i veien for å dele på oppgavene.

– Tromsø og Bodø er så store at de vokser i kraft av sin egen størrelse. Både næringsliv og folk trekkes dit. Så hvorfor ikke legge fylkesregionale oppgaver til Midtre Hålogaland, spør hun retorisk.

Borgerkrig

Enda viktigere enn å avgjøre hovedsetet for et samlet Nord-Norge, er å unngå det hun betegner som en gryende borgerkrig.

– Jeg er forundret over at Nord-Norge er den eneste regionen regjeringa og Stortinget ikke har tatt stilling til. Vi skal ordne opp sjøl. De sier at vi skal bestemme om vi skal være én eller to regioner og hvor en eventuell regiongrense skal gå. De har tatt stilling i resten av landet, men ikke i nord.

Det, mener hun, kan bidra til en krig mellom borgere i Nordland og Troms.

– Det er så mye følelser i dette. Så hvorfor ikke lage en stor region, så får vi et sterkt Nord-Norge, sier hun.

Venter

Harstad har tatt en klar stilling. Nå venter Marianne Bremnes på Narvik.

– Narvik skal i kommunestyremøte 28. mars ta stilling til saken, og det blir spennende å høre hva de sier. Narvik har ikke vært så tydelige i dette spørsmålet som Harstad har vært, sier hun.

– Det handler uansett om identitet. Og vår identitet er nordover, ikke sørover. Jeg har inntrykk av at veldig mange narvikværinger også ser mot Tromsø ettersom Narvik, når det gjelder universitetet og sykehuset, er knyttet mot Tromsø.

Det er ikke bare Narviks syn Bremnes ser fram mot.

– På vegne av Harstad er jeg nå veldig tydelig, så får vi håpe de øvrige kommunene i Midtre Hålogaland også blir det.