Så har vi sett det også: At en av Norges minste kommuner, Berg på Senja, ikke vil ta en særdeles vanskelig avgjørelse selv, og overlater til Stortinget å avgjøre kommunens framtidige skjebne. Og i sammen slengen: At regjeringa ikke vil avgjøre hvordan det nye Nord-Norge skal se ut, og overlater til Nord-Norge selv å bestemme.
Det handler om å ta ansvar. Eller mer presist; Å ikke ta politisk ansvar. «Politikk er det muliges kunst», sa Otto von Bismarck. Her handler det mer om at politikk er i ferd med å bli det umuliges kunst.
Det handler om reformene. Kommunereformen og regionreformen. Og det handler om kommunegrensen, Nord-Norge og fylkesgrensene. Onsdag la regjeringen og støttepartiene fram sin reforminnstilling. Norge skal i denne omgang få 358 kommuner, mot dagens 428. 13 kommuner skal slås sammen med naboen, med tvang. Ingen av kommunene i Nord-Norge skal tvinges sammen. Ikke i denne runden.
Regjeringen tegner også et nytt kart for regionreformen. Bortsett fra i Nord-Norge. Her åpner regjeringa for flere alternativer, men vil helst at Nord-Norge skal bli èn eller to regioner. Det mest sannsynlige er visstnok siste alternativ. Regjeringen vil altså ikke ta ansvar, og skyver den politiske uriasjobben med å forene landsdelen over på dagens fylkespolitikere i nord. Politikere som har vist for all verden at de ikke evner å kommunisere, langt mindre finne løsninger. Debatten går i vranglås fra første sekund, først og fremst fordi Bodø og Tromsø er som hund og katt i et basketak der man ikke en gang gjør forsøk på å skjule en lokalpatriotisme, selvhevdelse og storebrorkompleks som selv ikke de mest fanatiske fotballtilhengere kan oppvise maken til. Bare å tenke på dele Nord-Norge i to kan gjøre en stakkars samfunnsengasjert nordlending helt koko. Hvor skal grensa i så fall gå?
Det finnes ingen fornuftige steder å sette en slik grense. Dagens tredeling av Nord-Norge har en viss logikk, men det er likevel håpløst at Hålogaland er delt i to. Nei, her burde regjeringen vist handlekraft og besluttsomhet og sagt: Étt Nord-Norge! Og dermed tvunget motstrebende bodøværinger og tromsøværinger til å bli enige og samabeide for landsdelens beste, ikke byens beste.
Modig er ikke rette ordet å bruke når det kommer til Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiets framtoning i reformdebattene. Partiet har før sagt at kommuner som slås sammen med tvang skal få en angrepille hvis Ap vinner valget. Og nå: Regionreformen skal rett i søppelbøtta dersom folket gir dem regjeringsmakt. I to reformer partiet selv initierte, opptrer de nå som tidenes politiske bremsekloss.
Politikk, det muliges kunst?