Den siste tida har Harstads befolkning kunnet velge og vrake i lokalt produserte kulturhusopplevelser. Denne uka var det klart for en splitter ny musikal, skrevet og produsert utelukkende av kreative sjeler i amatørteatermiljøet i byen.
Kjærlighetsforviklinger
Anne-Merethe Ursin står som idéhaver og tekstforfatter bak «Fiskerkona». Historien fra fiskeværet her i nord er som hentet fra en ukebladnovelle. Kjærlighet, enten på tvers av etablerte ekteskap eller savn etter sådan, er hovedingrediens. Ursin hadde selv hovedrollen som Borghild, fiskerkona som mistet mannen på havet for et år siden.
Hennes ungdomskjærlighet, væreieren Johan, er nå gift med Borghilds søster Othelie, og Borghild tjener til livets opphold som tjenestepike for ekteparet. Vi aner fort at dette ekteskapet ikke er lykkelig. Når Othelie blir gravid, er det ikke med ektemannen, men med Kristian, barndomsvenn av Johan.
Parallelt med denne historien møter vi torgkona Agny, spilt av Gunn Anita Vasshaug, som også er enke. Selv jakter hun på Sofus, en av to fiskere. Agnys torgbod er sentral i handlingen, da mye av historien foregår rundt den.
Tragedie og ny kjærlighet
Som i de fleste historier av dette slaget, er ikke døden langt unna. Othelie røper for Borghild hvem som egentlig er barnefaren, før hun dør like etter å ha født.
Johan finner ut at han ikke er faren, og han vil ikke ha noe mer med Borghild å gjøre, ettersom hun ikke delte hemmeligheten med han. Det ordner seg imidlertid til slutt, og Borghild og Johann går inn i framtida sammen.
Bra band
De ulike rollene var, i tillegg til Ursin, besatt av aktører man kjenner igjen fra ulike sceniske produksjoner i Harstad opp gjennom de siste årene. Dialogen fløt greit, og sangene fikk fin form.
Manusforfatteren hadde alliert seg med solide krefter på komponistsida, og et bra band sørget for god håndtering av stemningsfull musikk. Enkel, men effektfull scenografi og tidsriktige kulisser rammet inn forestillingen.
Latterlig morsomt
Fiskeren Sofus og kompanjongen Ragnvald fortjener forresten et eget avsnitt. Gladguttene blir gestaltet av Geir Eriksen og Jørn Heyerdahl, og de to vet definitivt hva som skal til for å underholde.
Når Eriksen og Heyerdahl tar løs, er det bare å gi seg ende over. En slags «Fugledansen møter Se torsken à la Kirkvaag-Lystad-Mjøen» ble et definitivt humoristisk høydepunkt i løpet av den 80 minutter lange forestillingen.
Publikum kom
Å lage en ny musikal er krevende. Mange har brukket ryggen tidligere, både økonomisk og kunstnerisk. Ursin og medarrangørene Annette Ekman og Lorentz Aspenes skal ha ros for at de tør å satse på noe så utfordrende som å leie Harstad kulturhus en fredagskveld for å presentere totalt ukjent materiale. Heldigvis møtte publikum tallrikt opp. Nærmere et halvt tusen mennesker droppet fredagstacoen til fordel for Fiskerkona.
Ut fra publikumsresponsen virket det som de storkoste seg.
Mer dybde
Dersom utøverne får anledning til å framføre dette en gang til, noe jeg håper, er mitt tips å legge ressurser i å skape enda mer dybde i de ulike karakterene. Veien blir noen ganger litt kort fra misstemning til kjærlige følelser. Legg gjerne også litt mer vekt på forandringen som Johan gjennomgår, der hat blir til kjærlighet overfor Borghild mot slutten av av forestillingen.
