Slå nå av for en kjenning. Verdens vakreste? Er ikke norskekysten full av sånne vannspeil. Nesten ubrukte!
Det er akkurat nå mange som hevder rett til å leke på det ville, vakre, våte speilet. Plass nok ennå - i alle fall til oppdrettsindustrien har beslaglagt alle viker, kroker, innsmett, og det blir spissrotgang mellom merder og ankrebøyer hvis en stakkar får lyst å ta seg en dorgetur eller seiltripp nordover sundene, hvor det forresten sikkert snart kommer ei altfor lav bru og stenger effektivt for, som det er på gang i Sandsøysundet der oppe i øvre synsrand, og alt som stikker mer enn en tollepinne over havflata må ta en anna vei.
La oss håpe det tar tid å fylle speilet med annet enn dagens relativt uberørte naturopplevlelse!
Ørna svever akkurat over Samaåsen, og har akkurat unngått å bli spidda av TV-tårnet på en grusom måte. Den har satt en nord-nordøstlig kurs nedetter åsryggen, over Byndalen, Hagavatnet, Borgan, Laugen, Altevågen, Ringberg...
Langt der ute, over Kjeøya, Kjøtta, Åkerøya, Lundenes og Sandsøya, ute i den fjerneste delen av blikket blinker Senjas ytterside. Lenger er det knapt noen vits i å strekke seg denne fabelrosaskimrende vinterdagen - siden er det jo rett ut Andfjorden, som ørna uten å blunke kaller Byens nordport - ut mot Barentshavet, Svalbard, Nordpolen...
Trondeneshalvøya, der ideen om en bosetning i hine hårete dager ble bedømt så gulle god at geistlig grunnmurstøyping kom i gang, ligger utspilt som et spar-ess i Vågsfjorden, ikke rart at den blir scene for historiens piruetter opp gjennom hundreårene.
Men vannspeilet, ja. Så vakkert at det nesten ikke er til å forlate, har du først kommet inn i det.
Nesten ubrukt, ja. Men mye brukt! Fiske. Padling. Vannsport. Oppdrett. Matfat. Maritim yngle- og lekeplass. Og, det følgende er neppe allment kjent, men slettes ikke usant for det, nemlig at - hundre mil sørover og hundre mil nordover - er vannspeilet du ser på bildet en av de fineste arenaer for seiling.
Både over vannet, konstaterer ørna, og i.